Spanstind (15.04.2012)
| Start point | Lapphaugen (340m) |
|---|---|
| Endpoint | Fossbakken (200m) |
| Characteristic | Randonnée/Telemark |
| Duration | 4h 30min |
| Distance | 10.7km |
| Vertical meters | 1,235m |
| GPS |
|
| Ascents | Spanstinden (1,457m) | 15.04.2012 |
|---|
Egentlig skulle det bli Lyngentur med Kent Hugo i dag, men da vi på lørdagskvelden plutselig så at det ikke gikk morgenbuss nordover til Nordkjosbotn måtte jeg endre planene. I stedet dro jeg og Veivisaren (Jarle Lycke Austbø) med bussen sørover til Lapphaugen. Vi bestemte oss for å ta en randotur til Spanstinden, litt artig siden et av byggene i Heggelia leir heter nettopp Spanstind.
Været var knall da vi startet, nesten kl. 13.30 på ettermiddagen. Jeg kom på at jeg hadde tatt med skibag, noe som var litt unødvendig å drasse med. Gikk et lite stykke oppover før vi måtte ta første tekniske stopp, tykke ullsokker er ikke akkurat noe å ha i randosko, Jarle. ;-) Vi gikk bratt oppover med et godt mellomrom i tilfelle skred. Jarle påpekte det samme som Kent Hugo sa i går, at jeg er veeldig glad i å gå rett opp bakkene fremfor å gå sikksakk, men men, da går høydemeterne raskere:-) Jeg fikk etter hvert et forsprang og brukte det til å lage en bedre pausegrop med orkesterskue mot gårsdagens fangst – Melkefjellet. Jarle ble også forelsket i Rivtind, fantastisk profil på den toppen!
Vi ble sittende en stund og prate i solsteiken, men så måtte vi fortsatte ferden oppover. Grugledet oss til nedkjøringen mot Fossbakken, den kom til å bli så rå! Etter hvert slaket det litt mer av og vi kom inn på en bred rygg som smalnet opp mot toppen. Typisk at det plutselig kom en skydott fra intet som pakket seg rundt toppen nå og sperret for den nydelige utsikten jeg hadde lest om...
Selv om vi satt der en god stund forsvant ikke dotten så vi ble nødt til å innse de sure fakta om at vi ikke fikk topputsikten. Av og til kom det noen siktluker, ryggen videre mot nordvest så i alle fall helt rå ut. Minnet meg om Bjørneggen i Jotunheimen!
Nedkjøringa ble som en drøm. Stort sett herlig pudder øverst og litt mer varierende i nedre del, spesielt der sola hadde tatt. Et par tryningser ble det på undertegnede, men det hører vel med? Max farten ble ny rekord - 73,5 km/t! Jarle var i alle fall storfornøyd med jomfrutoppturen sin med randoski, dette blir nok ikke den siste. :-)
Vel nede ved Fossbakken hadde vi planlagt å spise en bedre middag på veikroa jeg hadde lest om på nettet, men denne var selvsagt stengt! Indre Troms altså... Neste buss gikk ikke før om to timer, så da var eneste utvei å få opp fingeren og haike. Etter en halvtime stoppet heldigvis to hyggelige ungdommer opp og ga oss skyss til Bardufoss. Denne opplevelsen ga meg ideen om å faktisk anskaffe bil her oppe, kollektivtrafikk holder ikke i lengden.
Takk for en flott tur!
User comments