Sørlandsraidet (10.06.2008)
| Start point | Langesand i Risør (10m) |
|---|---|
| Characteristic | Other trip |
| Duration | 12h 40min |
| Distance | 182.0km |
| Vertical meters | 3,475m |
| Map |
|
| Ascents | Espehaugen (243m) | 10.06.2008 |
|---|---|---|
| Hovdefjell (525m) | 10.06.2008 | |
| Solhomfjell (659m) | 10.06.2008 | |
| Punkt øst for Solhomfjell (587m) | 10.06.2008 |
Sørlandsraid 10.06.2008 – 182 km og 3 kommunetopper!
Kart, GPS-track og høydegraf fra turen: Oversiktskart over hele turen. Blå rute er sykkel og rød er løperute. Jeg gikk ruta motsols. |
 GPS-track til ruta opp på Risør sin høyeste topp, Espehaugen. |
 Kart over Solhomfjell ruta. |
 GPS-track over Hovdefjell. |
 Høydegraf med pulsklokka. OBS! Ikke brukt med distansemåler, så lang flat linje betyr en pause. |
Forord (dagene før dagen):
De siste dagene har jeg tilbrakt på min families landssted i Risør, det har vært noen fine dager, men en god del vind. Før jeg dro sørover tok jeg en titt på min gode venn Norgesglasset for å sjekke om det var noen topper i området. Jeg bestemte meg for å vurdere noen kommunetopper, og plukket ut på World Wide Vikings ( www.wwv.no ) sin hjemmeside. To dager før ”turen” jeg skal skrive om var jeg en tur innom Arendal for å delta i mitt første O-løp. Det var kretsmesterskap og jeg fant postene, men som nybegynner tok jeg feil på en post da jeg ikke skjønte kontrollkodene for mine poster. Etter det kjørte vi nordover fra Froland og sprang gjennom tett eikeskog opp på Ansmyrheia (260). Tvedestrand kommune sin høyeste topp. En liten svipptur fra Vålandstjern (3 km), men utsikten var ikke stort å skryte av bare litt sikt ut mot havet på østsiden av åsen. Men jeg kan anbefale å sykle veien mellom Vålandstjern og Nes Verk, noe av det morsommere jeg har gjort, sykla til Risør (37 km).
Så var selve dagen for sommerens fjellvorspiel kommet! Tirsdag 10. juni hadde jeg planer om å sykle og løpe fra hytta i Risør, og bestige høyeste topp i Risør (Espehaugen 244 moh), Gjerstad (pkt. ved Solhomfjell 587 moh) og Vegårshei kommune (Hovdefjell 524 moh). Når jeg ser på norgeskartet virket dette passe overkommelig ut, men det skjuler seg mange harde mil på svingete og kuperte sørlandsveier. Jeg estimerte turen på øyemål ca. 10 mil totalt, men det ble lenger enn som så.
Den sure vinden!:
Etter jeg leste turrapporten til Mayhassen sin tur i Gjøviktraktene ble jeg inspirert til å gjøre en liknende tur. Siden jeg ikke har noen racersykkel var jeg heldig og fikk låne landeveissykkelen til min onkel (takk!) til denne turen, det gjorde dagen mye artigere så jeg kunne sykle raskere. Jeg er ikke vant med lange sykkelturer, mine økter ligger vanligvis ikke lenger enn på 7 mil. Dagen før pakket jeg sekken med en vindjakke, terrengsko, saft og vann, sjokolade, brød, rosiner, GPS og kart, lappesaker og penger. Det meste skulle være klart for en super tur! Stod opp klokken 06.34, spiste frokost, pusset tennene og gjorde mine siste forberedelser. Hoppet opp på sykkelen (kl. 07.20) og merket at jeg ikke hadde fått sovet nok denne natta, altfor varmt og mye spenning forstyrret nattesøvnen. Været var pent med spredt skydekke og passe temperatur, men VINDEN fra vest (alle kanter!) var ikke til å kimse av. Over 10 m/s blåste det, og verre i kastene! Men jeg tråkket i mot, og musikken på øret hjelper på humøret når en sykler alene.
Startskuddet og Espehaugen (244):
Veien ut mot Akland har jeg gått noen ganger på rulleski før, men herfra var det opp med kartet for å orientere seg videre. Jeg tok feil på noen sykkelveier ved Sørlandsporten, men til slutt parkerte jeg sykkelen ved et hogstfelt i nærheten av Moland. Her går det en traktorvei et stykke opp på østsiden av Espehaugen, men den er litt vrien å finne. Så turen opp ble litt bushing i skogen før jeg kom innpå veien. Det går en umerket sti opp til toppen fra der traktorveien slutter. Det var litt utsikt på østsiden av åsen, men ellers skog på selve toppunktet. Deilig å ha vært på høyeste punkt i en kommune jeg har hytte i! Nå var turen godt i gang og etter å ha satt meg på sykkelen igjen satte jeg kursen mot Gjerstads dype skoger. Syklet om Indre Søndeled og inn til Gjerstad sentrum, holdt meg unna E18. I Gjerstad tok jeg litt formiddagsmat før en liten oppstigning mot Øy og Nissedal stod for tur. Nå blåste det bra, men naturen i området var fabelaktig med nydelige vann. Landskapet minnet veldig om området rundt Skrim og Blefjell, eller mest likt Sørlandet.
Solhomfjell, dagens høydepunkt:
Litt før høyeste punktet på ”fjellovergangen” syklet jeg opp en grusvei ved Heiland. Jeg parkerte sykkelen og studerte et kart over Solhomfjell naturreservat. I området går det skiløyper om vinteren og fine turstier. Fra P-plassen (260 moh, bratt vei opp) som er en snau kilometer nord for Heiland går det blåmerket sti til blant annet Solhomfjell (over 6 km). Godt å få på seg joggeskoene igjen, og ingenting er som å jogge i vakkert fjell/heiterreng i pent vær. Etter noen høydemeter var jeg oppe på Marisheia (574), her gikk det litt ned før jeg stakk opp på et naturlig punkt hvor høyeste sted i Gjerstad var. Siden jeg var i området var det ikke lange veien bort til selveste Solhomfjell (659 moh i Nissedal). Dette var en skikkelig sørlandsperle, med god utsikt ut mot havet og mot innlandet. De bratte fjellsidene på vestsiden av Nisser dominerte utsikten mot nordvest. En kunne også se Lifjell, Jonsknuten, Urdenosi, Hovdefjell og Sørlandsheiene. Dette måtte nytes noen minutter med litt niste, vinden var sur så jeg satte meg bak en stein.
Dukkert, og kroppen kjenner kjøret:
Etter å ha skrevet seg inn i topprotokollen til Havrefjell Turlag jogget jeg ned til sykkelen. På veien unnet jeg meg et aldri så lite bad i en liten pytt, deilig å få av seg litt skog og svette! Når jeg studerte kartet så jeg fram til noen herlige sammenhengende nedoverbakker mot Øy fra Heiland, neida det gikk stadig oppover. Og når det gikk ned, ble det straffet med noen motbakker som følge. Da er det greit å tenke på Arne Garborg sine ord; ”Hadde det ikke funnes motbakker, da ville ikke mennesket kommet høyere”. Så motbakker, det er gøy!
Vinden er verre, den som hadde hatt et sykkelfelt å ligge etter nå… Fra Øy til Åmli var det stadig ingen dans på roser, nå kom vinden på langs av Nidelva og vinden kom fra sør i kraftige kast. De 17 km ned til Åmli føltes ut som 17 mil for å være ærlig.
Åmli, Hovdefjell og skogbrann:
Her bestemte jeg meg for å ta en timeout, og få i meg skikkelig med næring. Inn på Ica og Essostasjonen, opp med bankkortet og dyttet i meg et eple, hamburger, sjokolademelk og noen kanelgifler. Var kanskje ikke det beste å få i seg, men som Jørgen Aukland sier; ”Før et løp, spis det du liker!” Dette var dog under en økt, men etter denne stoppen kom kreftene noe voldsomt tilbake!!! Resten av turen, så gikk sykkelhastigheten høyere og høyere. Helt siste stykket fra Vegårshei, lå farten mellom 34-50 km/h og et snitt på 37. Så raskt gikk det ikke mellom Storbrua-Hovdefjell-Bakke Gård. Jeg skulle jo opp på en topp til! Fra Storbrua gikk det asfaltert vei mot Ufsvann, men grusvei med middels standard fra Eikås og mot øst. Selve veien opp til Hovdefjell er bomvei og forholdsvis bratt, særlig siste stykket. Syklet opp med de smale hjulene, med et par trillepartier. Jeg fikk høydeskrekk på toppen, ikke av den fine utsikten, men av den over 100 meter høye masta på toppen! Den svaiet i brisen rett over lille meg. Mens jeg gaflet i meg noen kanelgifler og litt saft spurte en som arbeidet med masta om jeg hadde lagt merke til en skogbrann. Nei, jeg hadde ikke sett noen skogbrann. Så pekte han i retning Arendal og sa at det hadde vært brann i området rundt Froland. Jeg måtte raske meg hjem til brygga i Risør, i fare for at brannen skulle spre seg. Neste dag fikk forresten brannen førstesidestoff i Agderposten.
 Kultur og landskap ved Nidelva. Et lite stykke Norge... |
 De siste kneikene opp til Hovdefjell er så bratte at det anbefales firehjulstrekk med biler. |
 Masta på Hovdefjell er HØY, og kan sees fra samtlige topper på sørøstlandet. |
 Fra Hovdefjell mot øst. |
 Det er bomveg opp til Hovdefjell. |
Endorfinkicket og the finish line:
Nedturen gikk fint for seg tross det var en sykkel med asfaltdekk jeg brukte. I bunn ved Gisletveit ventet noen seige grusbakker mot øst før jeg sykla ned bakkene til Bakke og hovedveien. De resterende milene virket overraskende lette, jeg hadde bare lyst til å tråkke på i hver bakke. Nå fikk jeg virkelig smake på et herlig endorfinkick! Så veien hjem gikk om Vegårshei og Eksjø til Akland, derfra samme vei hjem til Risør. Da jeg var i mål (kl. 20.00), følte det ut som jeg kunne syklet mange mil til, nesten litt synd å ikke være skikkelig kjørt etter en slik tur. Resten av kvelden bestod av å lage middag, vaske opp og spille noen runder kortspill. Kommende natt sov jeg skikkelig godt, med mange gode minner fra et spennende område! Nå burde jeg ha fått en god økt i beina, med tanke på Geiranger Halvmaraton søndag. Må bare få ut litt stølhet i beina og la min såre rumpe hvile i fred en dag.
Resultat 10. juni 2008:
- 5 fjelltopper (1 punkt).
- Total tid med pauser: 12t 40 min
- Stopptid: 2t 45 min
- Total distanse: 182 km
- Per sykkel: 168 km
- Per løp: 14 km
- Snittfart sykkel (med sterk vind og trilling): 24 km/h
- Max fart: 63,6 km/h
- Akkumulert stigning: 3475 meter
User comments