Storsteinsfjellet skuffet ikke (16.06.2012)
| Start point | Norddalen (589m) |
|---|---|
| Characteristic | Backcountry skiing |
| Duration | 5h 08min |
| Distance | 22.7km |
| Vertical meters | 1,540m |
| GPS |
|
| Ascents | Storsteinsfjellet (1,893m) | 16.06.2012 |
|---|
Etter to uker med øvelse der det blir lite tid til trening var det godt å se at meteorologen meldte knallvær denne lørdagen. Egentlig skulle denne helga brukes til tur med askogvoll (Alexander) og Mayhassen (Øyvind Mathiassen), men de bestilte aldri billetter på grunn av skremmende værvarsel tidligere i uka. Dermed ble planen endret til å bestige Storsteinsfjellet, høyeste topp i Nord-Norge nord for Suliskongen øst for Bodø.
Kjørte fra Bardufoss og inn i Skjomen forbi Narvik. Været var knall og disse fjella her nede er det vanskelig å bli fascinert over, har gode minner fra dette området da jeg var på Frostisen i fjor. Skjønner godt at Stetinden er Norges nasjonalfjell i og med at det ligger i nærheten. Jeg var heldig med at jeg kunne kjøre helt opp på nesten 600 moh i Norddalen. En liten snøfonn sperret veien her. Hadde med meg sykkel siden jeg mistenkte at dette ville skje. Jeg hadde flere mulige rutevalg, men jeg endte med å sykle til Skerrogieddi og gå til fots videre mot Smaileriehpas. Fant et sted der jeg kunne steingå over Cunojohka, med litt spenst gikk det greit uten å bli våt. Greit å gå videre delvis på svaberg og lyng oppover. Da jeg rundet ryggen sør for 1017 snørte jeg på meg skiene og kunne gå på sammenhengende snø resten av veien opp.
Sola skinte fra en klar himmel og svetten fossrant, glad jeg tok med rikelig vann. Forresten overraskende deilig å gå med fjellski og fjellskisko vs randoutstyr, utrolig mye lettere både å bære og gå med. Snøen var ganske sugen så jeg hadde feste nok til at jeg ikke gadd å ta på fellene. Etter hvert som jeg begynte å stige oppover mot skar 1495 så jeg overraskende nok et annet par som var på vei i samme retning. Det ble litt uhøytidelig konkurranse om å komme først opp til skaret, en seier jeg tok hjem. Paret var svensk og hadde gått via Lossihytta. De så litt skeptisk på meg da de så at jeg skulle ut på breen usikret, men det var bra med snø og lite synlige sprekker, ved riktig rutevalg skulle dette være relativt trygt.
Jeg spant i forvegen og fant en fin rute opp til foten av Storsteinfjellet 1894. Det så best ut å gå rett opp sørflanken, det eneste jeg stusset litt på var at snøen var pill råtten etter å ha stått i sola hele dagen og det var tydelige konturer til et par breglepper/sigesprekker jeg måtte passere. Jeg tok sjansen på denne ruta, satte fra meg skiene i bånn og gikk med lette skritt over snøbruene. Videre var det temmelig råttent helt til jeg kom opp på østryggen, her var det ganske fast og fint opp til toppunktet. Hvilken utsikt da! Dette området er helt rått, med kvasse og alpine tinder med breer som klorer seg fast langt opp i fjellsidene. Huinnarčohkka så jo helt rå ut i vest med sitt loddrette og blankskurte øststup, det sies at selveste Reinhold Messner har vært der. Sørøstover så jeg tydelig Kebnekaisefjella som jeg håper å få gjestet denne sommeren. Dette må bare oppleves!
Var litt usikker på om høyeste punkt lå på en skavl eller ikke, med litt søking med staven anså jeg det som trygt å beføle toppunktet med hånda i alle fall:-) Ned igjen ble det vassing i våt snø og jeg kunne puste lettet ut da jeg hadde passert bresprekken og kunne ta på skiene. Søta bror hadde prøvd seg på vesteggen, men åpenbart meldt pass, aner ikke om de prøvde på flere varianter. Jeg suste ned breen. Litt uvant å renne med disse fjellskiplankene, savnet randoskia nå. Men med en del z-svinger og balansekunstner kom jeg meg ned tross vekslende glid. Fant et snøparti ned igjen som gjorde at jeg kom ganske langt før jeg måtte ta skiene på sekken og ta føttene fatt. Elva var blitt større nå enn det den var i morges, plumpet nedi med en fot, men gore-tex gamasjene gjorde jobben og unngikk at jeg ble gjennomvåt. Alt var bare idyll og harmoni det siste stykket tilbake til sykkelen og bilen. Med unntak av denne stygge anleggsveien er dette området en av mine absolutte favoritter!:-)
Takk for et herlig gjensyn med Narvikfjella!
Flere bilder
 I Smaileriehpas med 1732-toppen sentralt. |
 Jeg entrer breen ved 1495-skaret. Abiskoalpene i bakgrunnen. |
 Idyll over Cunovuopmi. |
 Kontraster med bart lavland og snø på den kneisende Ippocohkka. |
 Her krysset jeg Cunojohka. |
 Imponerende fjell denne Huinnarcohkka! Lossihytta i forgrunnen til venstre. |
GPS-sammendrag
| Start date | 16.06.2012 12:20 (UTC+01:00 DST) |
| End date | 16.06.2012 17:29 (UTC+01:00 DST) |
| Total Time | 5h 08min |
| Moving Time | 4h 29min |
| Stopped Time | 0h 39min |
| Overall Average | 4.4km/h |
| Moving Average | 5.0km/h |
| Distance | 22.7km |
| Vertical meters | 1,628m |
User comments
Dette skulle jo vært pinsa! :
Written by Øyvindbr 18.06.2012 17:35Storsteinsfjellet var ikke så langt unna å være akkurat som i mine fantasier. Et nydelig og fristende fjell, og det samme gjelder selvsagt for hele området! En dag går det vel i boks for meg også, men det må være i akkurat dette været som bildene viser.
Jeg får ta en høytrykksferie i nord og få med meg både Storsteinsfjellet og Frostisen.
Nei dette var litt av en kremtur!