Langtur til Tysfjords tak (26.07.2012)

Etter å ha sittet værfast i Svolvær noen dager så jeg endelig lys i tunnelen. Hadde egentlig tenkt å ta topper i Lofoten, men siden klatretoppene her ute trengte noen flere dager på å tørke mosen ombestemte jeg meg spontant og kjørte mot Tysfjord. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle klare det med denne gamle Mondeo`n, men likevel skjedde det. Mellom Svolvær og Lødingen kom jeg inn i en 50-sone jeg hadde oversett, var sikker på at det var 70, og der ja, FAEN, der ble jeg vinket til siden av en politikonstabel. "Du berga lappen..", var det eneste han sa før jeg skjønte at dette strekket var 50-sone. Jeg hadde kjørt i 72 i en 50-sone og med det fikk jeg tre prikker på førerkortet og en bot på 6500,- som svei noe inn i h...ete!
Tok lang tid å bearbeide irritasjonen over noe så unødvendig, men håper at pengene Statens Innkrevingssentral får går til noe særdeles fornuftig!

Klikk for kartet for dynamisk versjon.

Transportetappe til Krokvatnet (hytte) 26. juli

© Sondre Kvambekk

12 km til Krokvatnet fra Sørfjorden.

Jeg hadde pratet med Viggo (48177568) om båtskyss inn Sørfjorden for å ta en tur på Bjørntoppen, høyeste i Tysfjord. Det går ingen vanlige rutebåtert inn dit, og det er nærmest eneste utgangspunkt hvor man kan nå toppen på en dagstur. Mandager og torsdager kjøres det båt for å slippe av eller hente arbeidere for Nordkraft, om man henger seg på her koster det kun 100 kr. I og med at båten kun kjører inn to ganger i uka ble det vanskelig med dagstur, og Viggo skulle ha 2500 kr (!) hvis jeg skulle bli kjørt/hentet i egen regi. Dette var altfor dyrt, så jeg måtte finne andre løsninger. Jeg besluttet å sitte på med Nordkrafts båt på torsdag, overnatte en natt inne i fjellet og gå tilbake igjen over fjellet til Storå der det går hurtigbåt to ganger daglig.

Parkerte ved Drag og tok hurtigbåten over til Kjøpsvik. Her kjøpte jeg meg mat på Coopen (10min å gå fra brygga) og ventet på at båten skulle gå inn til Sørfjorden. Så en plakat om Gränsleden som går fra Sørfjorden til Ritsem i Sverige. På kartet var det grovt inntegnet en rute som også gikk fra Storå, denne måtte jeg finne mer ut om! Terrenget mellom Bjørntoppen og Storå er temmelig kupert, og med tanke på alle de blankskurte svaene i Tysfjord ville jeg gjerne forsikre meg om hvor det var best å gå. Pratet med en kar inne på kiosken ved brygga og han ringte en lokal kjentmann som het Peder som for tiden var på seiltur ved det Kaspiske hav... Peder fortalte meg at det var tydelig varding fra Storå, noe som beroliget meg veldig. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å gå via Segltindan, men den vardete ruta går øst for Vajsatjåhkkå.

© Sondre Kvambekk

Hytta ved Krokvatnet. Bjørntoppen bak til høyre har fortsatt hatten på.

Etter hvert kom mannen som skulle kjøre inn til Sørfjorden. Det gikk raskt med den spreke båten og han ønsket meg god tur og at jeg måtte være forsiktig i tåka. Ja, for været var i øyeblikket langt fra bra. Det var tåke på toppene og byger rundt omkring. Jeg la uansett trøstig ivei oppover veien fra Sørfjorden til demningen ved Brynvatnet. Videre var det vardet rute langs med Gränsleden. God varding og merking, men det var tydelig at dette ikke var en altfor frekventert rute. Det har nok sin naturlighet i at det ikke går jevnlige båtruter inn Sørfjorden. Terrenget var småkupert, men distansene gikk overraskende fort unna. Plutselig var jeg ved Kjerringvatnet. Fulgte vardingen på vestsiden av vannet og videre sørover. Så en del reinsdyr her inne. Jeg visste ifølge plakaten at det var bygd noen nødbuer innover denne leden, kanskje jeg skulle benytte meg av disse? I utgangspunktet skulle jeg tilbringe en natt i soveposen og vindsekken, men en hytte hadde jo vært mye mer gunstig. Etter å ha gått langsmed Småsvartvatnan dukket det plutselig opp en hytte. Fin beliggenhet i grunnen. Hytta het Krokvatnet og var åpen til allmenn bruk. Selv om jeg hadde gått kun i to og en halv time bestemte jeg meg for å slå meg til her og starte enda tidligere på turen dagen etter.

Hytta tilhørte NOT (Narvik og Omegn Turistforening) og inneholdt en vedovn, gasskjøkken, to store senger og utedo. Helt gratis! Jeg la meg i soveposen og koste meg med å lese i hytteboka og 100-årsjubileumsboka til NOT. Mange artige historier!

Bjørntoppen og utmarsj til Storå 27. juli

© Sondre Kvambekk

Skuffende med slikt vær på Bjørntoppen.

Vekkerklokka var stilt til kl. 03.00 på natta. Ute var det fortsatt yr og tåke, pokker heller! Men værmeldingene lovte bedring utover dagen. Etter en kjapp frokost pakket jeg sakene, la igjen unødvendig vekt som sovepose og slikt på hytta før jeg la i vei mot Bjørntoppen. Først over en bru mellom Småsvartvatnan og Krokvatnen og så videre i småkupert terreng mot Bjørntoppen. Fant det best å følge slettene langsmed Svartelva. Da jeg skulle angripe toppen var jeg usikker på beste rute, men fant en brukbar vei opp (se gps-track). De siste hundre høydemeterne fulgte jeg stort sett snøfonner og nå kom jeg opp i tåka. Jeg så antydninger til lysninger mellom skyene og håpet på at jeg kanskje skulle komme over skyene, men den gang ei... På toppen var det null sikt, kjølig og fuktig luft, sleipe mosegrodde steiner og nysnø! Dette var ingen hyggelig opplevelse...
Ble ikke lenge på toppen, dette var intet blivende sted. Returen tilbake til Krokvatnet gikk raskere, spesielt ned snøfonnene. Det var intet tegn til at det skulle bli bedre vær med det første, og jeg så på klokka at jeg hadde brukt kortere tid enn forventet (3t 45min t/r Krokvatnet), derfor valgte jeg å legge meg i posen og vente et par timer på bedring i været.

© Sondre Kvambekk

Storslagen utsikt mot Muskvika og Nordfjellet.

Kl. 10.10 var jeg igang igjen på vei mot Storå. Tåka holdt fortsatt stand, men sola tittet fram i sprekker av og til. Jeg tok etterhvert sikte på ryggen bort mot Austerskardvatnet. Kom etter hvert innpå den vardete ruta. God varding, men omtrent ingen tegn til tidligere ferdsel. Etter hvert kom plutselig sola mer og mer fram, og det var tydelige tegn til at været skulle bli bedre. Fikk nydelig utsikt ned mot Musken, minnet meg nesten litt om Utladalen helt der nede og Stordalselva som Maradalen. Jeg bestemte meg for å ta en svipptur oppom Vajsatjåhkkå nå som været ble så bra. Litt småklyving som etter hvert ble til lett gange fra Vesterskardvatnet. Merket at jeg hadde gått en del, og hadde også hatt med litt for lite mat. Kun levd på et brød det siste døgnet og litt sjokolade. Flott utsikt fra toppen, men skyene hindret fri sikt mot Bjørntoppen og Stetinden som jeg gjerne skulle sett. Utsynet mot Tysfjorden og Hatten var kanskje det mest storslagne.

© Sondre Kvambekk

Vajsatjåhkkå har en imponerende profil fra nordvest.

Tok meg en god pause her før jeg trakk ned nordryggen. Et punkt var det nokså bratt og svaete, men heldigvis lå det snøfonner her som jeg kunne benytte. Deretter bar det litt opp igjen før bakken ned mot Storådalen begynte. Var skikkelig skjelven i låra og turen nedover de bratte gresshelningene ble ingen god opplevelse. Gledet meg stort til å komme ned på veien.

© Sondre Kvambekk

Så var det kun siste delen ned og ut Storådalen.

Endelig nede, og da var det bare en promenade langsmed det idylliske Storåvatnet og ned til kaia på Storå. Nå var det skikkelig sommerstemning og jeg kunne sole meg i bar overkropp mens jeg ventet en time på hurtigbåten til Drag. Akkurat nå var livet verd å leve, håper det fortsetter slik!