Troppstur til Istind (03.09.2012)
| Start point | Iselvmoen (74m) |
|---|---|
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 7h 15min |
| Distance | 11.0km |
| Vertical meters | 1,600m |
| Map |
|
| Ascents | Vestre Istinden (1,489m) | 03.09.2012 |
|---|
Vestre Istind er uten tvil den toppen som vekker størst oppmerksomhet hos den gjennomsnittlige soldat i Bardufoss. Helt siden jeg kom hit i mørketida og så denne toppens veldige silhuette så jeg fram til å gjeste denne majesteten. Tidlig fikk jeg ferten av at hele troppen min skulle opp dit på en fellestur i tjenestetid, derfor hadde jeg spart denne toppen til denne anledningen. Alle i troppen kalte denne turen for "Kvambekks dag", og jada jeg koser meg alltid på tur, og ekstra stas å dele turglede med resten av troppskompisene. Dessverre ble toppdagen uten det helt beste været....
Etter morgeninspeksjonen ble vi kjørt i buss bort til Iselvmoen der stien opp til Istind starter. Selv om været ikke var helt på g var optimismen stor og humøret som alltid på topp. Pratinga stilnet etterhvert som vi startet på den bratte motbakken som begynner etter få meter. Jeg stusset etter hvert litt på at stien var relativt lite opptråkket, kunne virkelig dette være normalruta? Plutselig var vi ikke lenger på noen sti og jeg tok en smugtitt på GPSen. Joda, hovedruta lå mye lenger mot høyre, langsmed Tindelva. Jeg prøvde å fortelle løytnanten at vi muligens var på ville veier, men han stod på sitt og ville følge en sti som gikk mot Istindlia. Javel, men ikke si at jeg ikke advarte noen.
Stien vi fulgte førte oss opp mot Istindaksla og plutselig mistet vi denne stien også. Måtte traversere mot høyre og gå ned igjen nesten hundre høydemeter mot Tindelva og bort til hovedstien. Det ble etter hvert temmelig stor spredning i feltet, og etter hvert som vi beveget oss oppover ryggen mot toppen bestemte jeg meg for å gå lenger bak og støtte dem som trengte hjelp. Tåka og regnet gjorde steinene sleipe og jeg var litt overrasket over at vi faktisk støtet på klyvepassasjer à la Besseggen(-). 300 høydemeter før toppen kom vi til et svaparti der flere ikke turte gå lenger, den ene sersjanten returnerte med seks personer mens jeg fortsatte oppover med en annen pulje. Den fremste pulja hadde for lengst nådd toppen da jeg med bakpulja kom oppover. Løytnanten sa at de andre måtte snu da vi møtte dem på tur ned, men jeg fikk lov til å løpe opp og ta på varden, noe jeg gjorde. Synd vi ikke ble vitne til utsikten som helt sikkert hadde vært fabelaktig i godvær. Kaldt og surt var det også, jeg gikk stort sett med hendene i lomma siden jeg hadde lånt bort begge hanskene og vottene mine til noen andre.
Returen gikk temmelig tregt siden flere slet med knesmerter, tok sekken til en av dem som nesten ikke klarte å gå. Med tida til hjelp kom vi oss ned til bussen, dog langt etter estimert tidsskjema. Sikkert en del som hatet undervegs på turen, men dette var glemt da vi kom tilbake og fikk på oss tørre klær og servert deilig lapskaus til middag.
Takk til radiotroppen for en trivelig fellestur!
User comments