Siste militære øvelse før dimisjon (19.11.2012)
Ascents | Helgemauken (585m) | 19.11.2012 |
---|---|---|
Varden i Bardu (279m) | 24.11.2012 |
Øvelse Tordenmauk/MARS Express II/Rein II 19-28. november
Kun noen få uker igjen til dimisjon, men før det skulle vi ha en siste eksamensøvelse ute i felten. Øvelsen gikk over 10 dager i området Bardufoss-Setermoen for oss som skulle stille radiosamband.
Tidlig mandag morgen ble vi fløyet med et Bell 412-helikopter fra Rusta leir og til toppen av Helgemauken, mye utstyr hadde vi med, blant annet med et aggregat for å forsyne MRR panelene med strøm. Det blåste friskt og det var litt utfordrende å sette opp de fire tjøstheimantennene vi skulle bruke til å stille relé. Etter det fikk vi opp teltet og det ble god stemning. De neste fem dagene gikk i vaktskifter (6 timer sambandsvakt og operasjonspost så 6 timer søvn) og vi var veldig klar for at fienden skulle komme for å ta oss, noe den aldri gjorde. Mye stirring i nattoptikken uten grunn.
I grunn var det veldig avslappende å sitte på en fjelltopp i flere dager, kjenne på været, vinden som endret retning fra vest til øst, stjerner og nordlys, ja mørketida er en stemningsfull tid.
Men 23. november ble det endringer i været. Vinden økte på og til slutt ble den så sterk at jeg begynte å bli bekymret. Jeg hadde allerede laget en kantgrop/snøhule i en skavl like ved i tilfelle alt skulle gå skeis. Akkurat i det vi fikk besøk av befalet som skulle etterforsyne oss med en ny primus og noe annet stæsj ble vinden så sterk at teltstengene knakk til pinneved. Store isklumper fløy horisontalt i lufta og to av antennene knakk sammen. I en privat situasjon hadde jeg naturligvis ikke hatt med så mye utstyr og det ville ikke være noe problem å få pakket ting grovt i sekken og søke ned i lavlandet, men nå var ikke dette like lett. Vi måtte demontere antennene, få alt privat utstyr på sekk og i pulker, utrolig mye militært materiell som måtte med. Vinden ble enda sterkere og det var omtrent ikke mulig å stå oppreist. Jeg har opplevd sterk vind før, men sjelden så sterk som nå, ifølge det ene befalet som er en rutinert mann (10 år fra Forsvarets Spesialkommando) blåste det denne dagen sterk storm og opp i 30 sekundmeter i kastene (orkan er forøvrig på 32 sekundmeter). Imens befalet gikk lenger vest på ryggen for å rekognosere en roligere plass holdt vi andre på å få frostskader og pakningen var nær ved å flakse vekk. Jeg tok derfor en beslutning innad i laget om å bare få alt utstyret ned skråningen og ned i bjørkeskogen der det var roligere. Da vi kom opp igjen møtte vi et illsint befal som ikke forstod hvorfor vi hadde tatt med tingene ned der, vi skulle plutselig tilbake igjen mot Myrefjell som var i en annen retning. Mørket seg på og det ble et helvete å få tingene opp igjen, opp på scooteren og ned til skisporene ved Myrefjell. Det skal sies at det var kun løytnanten fra FSK som var irritert, de to andre (løytnant og kaptein) var åpenbart preget av situasjonen og glad over at jeg tok den beslutningen jeg tok på instinkt. De ville gjort det samme selv hvis de ikke hadde visst hva som skjedde... Dette ble i alle fall en veldig god erfaring for alle sammen!
Etter å ha fått utstyret på stell ble vi kjørt tilbake til ko (hovedkvarteret) ved Skjold der vi fikk nytt telt og nye antenner. Neste dag var det ut i teig igjen, denne gangen relé ved Varden sør for Setermoen. Her spleiset vi vakter sammen med et relé fra Artilleribataljonen noen dager før Telemark Bataljon tok helt over våre vakter og vi kunne chille fullt inne i teltet på sambandsvakt. Kuldegropa i ytterteltet smeltet etter hvert helt ned til jorda og telen løsnet av primusfyringen = gjørmehull! Etter å ha spist feltrasjoner i over en uke var det godt å få en etterforsyning med brødmat, vi klarte faktisk å spise opp over 90 pakker med 1gangs-nugattituber på noen få timer:-)
Onsdag 28. november var øvelsens siste dag, det tok sin tid før vi kunne kjøre inn til Heggelia leir på grunn av at reléet som skulle stille midlertidig for oss ikke kunne kjøre opp i vår posisjon (de skulle sendt en beltevogn og ikke en bil). Etter seks timer med sosing kom vi oss avgårde og rakk akkurat middagen.
Takk for en artig øvelse gutta på 73Y!:-)
User comments