Søre Svartkampen (18.02.2013)

Denne dagen hadde ikke på langt nær så bra vær som de to foregående dagene. Snø og vind var stikkordene. Kjørte til Heidal der vi fikk fylt bensin og handlet mat på Kiwi. Planen for dagen var en tur til Søre Svartkampen. Siden jeg og Mayhassen (Øyvind Mathiassen) kjørte to biler tenkte vi at vi kunne sette en bil nede i Heidalen mens vi parkerte en annen bil der vi startet lenger oppe i lia. Prøvde å kjøre veien til Espesætrin (20,- bompenger), men med kun forhjulstrekk og dårlige piggdekk måtte vi gi tapt og rygge ned igjen. Havnet ute i grøftekanten et par ganger, så det var greit å ha to som kunne dytte. Utrolig glatte veier i dag. Vi endte opp med å parkere der den ubrøytede veien til Sveasætri går opp. Øyvind gikk litt i forvegen, deretter meg og dskjauff (Daniel A. Skjauff) til slutt siden han måtte teipe fellene fast til skiene. Det ble en del venting oppe ved Sveasætri, og vi ble nesten litt bekymret for Daniel. Han kom til slutt fram og det viste seg at han slet en del med kladder under fellene, kjent problem... Deretter tuslet vi opp gjennom skogen og opp på snaufjellet. Vi var litt bekymret for skredfaren i dag, men heldigvis var det ganske avblåst med synlige steiner der vi gikk. Greit med vind i dag, men da vi kom opp på toppen ble varden en fin levegg.

© Sondre Kvambekk

Øyvind og Daniel på toppen.

Siden Daniel ikke hadde randoski valgte han å gå samme vei tilbake som vi kom mens jeg og Øyvind lot det stå til nedover lia mot Heidal. Like før tregrensa kom jeg til en bratt bakke med rundt 10 meter over 30 grader, jeg visste at her var det sannsynligvis skredfare, men at konsekvensene ikke ville bli store. Jeg satte utfor rett ned uten å merke noe, men da jeg snudde meg lenger nede på sletta hadde jeg løst ut et 10*50 meter stort flakskred med rundt 20-30 cm høy bruddkant...

Skikjøringa var fantastisk i det øvre partiet av skogen, her var det spredte grantrær og herlig pudder. Men så ble skogen tettere, og irriterende tett i nede del før vi passerte veien ved Vesleespe. Klarte å brekke den ene staven, selvsagt var det den staven som ikke hadde knekt tupp fra i går, så nå må jeg kjøpe et splitter nytt stavpar... Vel nede på veien valgte vi å følge høyspentlinja ned fra Vesleespe. Mye hogstfelt og stubber, trær og steiner som stakk opp. Ikke helt gunstig siden det ikke var lett å bremse opp over alt. Plutselig fikk jeg for god fart og seilet utfor et fire meter høyt dropp og landet rett på baken. Auuu!, det ble en skikkelig smell i høyre del av baken, i tillegg til en skikkelig rift i den nye skallbuksa og stillongsen. Faen! Ble litt svimmel og dårlig i magen, men til slutt klarte jeg å karre meg ned. Ble noen riper i skia i dag også (heldigvis ingen tverrgående), så humøret var ikke helt på topp etter denne turen. Kjørte opp igjen og hentet Daniel som ikke hadde kommet ned enda. Tankene om skitur til Kyrkjetaket neste dag i knallvær ble spolert av min rumpeskade og i tillegg var Daniel ganske sliten etter tre lange dager med tur, en frisk debut på fjellskifronten!

Vi takket uansett på turen og satte nesa mot en trøsteburger på McDonald's Lillehammer før det bar hjem igjen.

© Statens Kartverk/Peakbook

Striplet inntegnet rute.