Værmeldingen hadde svært usikre varsel, men de hadde lovet sol og sterk kuling på toppene. Jeg var så lysten på Kvitegga at jeg satte meg alene i bilen og dro til Tryggestad for å prøve meg. I starten bærte jeg skiene et stykke før jeg peiset på opp de bratte bakkene i Snødalen. På ca. 800 moh møtte jeg en randonneekjører på vei ned som fortalte at det blåste friskt på Kvanngrønibba og at han ikke gadd å prøve seg på hovedtoppen. Jeg fortsatte likevel i håp om at sola skulle titta fram, men været ble i stedet mye verre. Omsider stod jeg i skaret mellom Blåfjellet og Kvanngrønibba. Her blåste det kuling med regn, og nordover var det tåke på toppene. Jeg fikk øye på mitt mål der en så at det blåste kraftig. Nei, det var ikke verdt å dra til toppen bare for å skrive den ned på en liste. Jeg bestemte meg i stedet for å gå på Blåfjellet (1274) og deretter renne bort til Vardfjellet (1028). Opp til Vardfjellet prøvde jeg meg på den bratteste siden for å klatre litt. Til slutt rant jeg ned Snødalen og kjempet meg gjennom skogen på slutten før jeg ankom bilen. Jeg kommer tilbake!
Snødalen sett fra Nibbedalen.
Kvitegga (1717) sett fra Blåfjellet (1274).
User comments