High Camp Turtagrø 2013 (09.05.2013)
| Characteristic | Randonnée/Telemark |
|---|---|
| GPS |
|
| Ascents | Store Ringstinden (2,124m) | 10.05.2013 |
|---|---|---|
| Hytta på Mannen (1,570m) | 11.05.2013 | |
| Vangsen (1,757m) |
11.05.2013  |
|
| Visits of other PBEs | Tronoberget klatrefelt (420m) | 09.05.2013 |
| Turtagrø | 09.05.2013 |
Da jeg dimitterte etter førstegangstjenesten like før jul ble jeg og troppskameraten min Veivisaren (Jarle Lycke Austbø) enige om å treffes igjen i anledning skifestivalen High Camp Turtagrø i mai. Etter å ha vært så heldige å kapret oss billetter fra et salg som ble ferdig på under en time var det bare å glede seg og håpe på fint vær!
Torsdag 9. mai – Transportetappe og klatring i Lom
Møtte Jarle på Asker stasjon tidlig torsdag på Kristi Himmelfartsdag. Vi duret nordover i det gamle skrapet av en bil jeg har. Planen var å ta en pit-stop før Turtagrø for å klatre eller rusle en tur. Grunnet tåke og regnvær helt til Valdresflya fant vi ikke tørt fjell før Lom, så da ble det en craggetur i Tronoberget. Jarle som har reist helt fra Stavanger satte pris på en luftetur nå. I Lom var det deilig sommertemperatur og sol, med andre ord t-skjorte vær! Vi trasket opp til klatrefeltet og klatret fire ruter på 6-er tallet. Fin klatring!
Deretter kjørte vi over Sognefjellet til Turtagrø der vi fant oss en brukbar teltplass, noe det ikke var mye igjen av innenfor nær avstand til festivalområdet. Tittet litt på de forskjellige sponsorstandsene og Jarle fikk låne neste års utgave av en av Haglöfs sine skalljakker til turen neste dag. Det ble en tidlig kveld siden begge var ganske trøtte.
Fredag 10. mai – Store Ringstinden
Våknet opp til tett tåke etter en natt med mye regn. Nå var det heldigvis blitt opphold. Vi pakket ferdig sekken og møtte opp utenfor hotellet der vi skulle bli med på en guidet tur til Store Ringstinden. Ikke det at vi følte behov for guide, men vi ønsket å få en sosial tur med andre folk. Turen kostet 100,- for festivaldeltakerne og vi måtte ha med sender-mottaker, søkestang, spade, klatresele og isøks. Fikk shuttle opp til munningen av Ringsdalen der turen startet. Vi fulgte med en gruppe på rundt 7-8 personer ledet an av Tindevegleder Stein Falsen Møller. Første del av turen innover dalen gikk i tåkegraut, men etter hvert så sprakk det opp mer og mer. Ryktene sa at det visstnok var sol på webkameraet på Sognefjellet, så optimismen var stor. Vi holdt litt avstand til dalsida mot Lauvnostinden i fare for våte løssnøskred. Det har vært mildvær både på dagen og natta de siste dagene, så snøskredfaren er derfor relativt stor og fare for skavlbrudd er også til stedet. Vi måtte et stykke innover dalen før vi kunne krysse Ringselvi som var åpen flere steder. Etter hvert så tok vi høyde og siktet oss inn på den bratte traversen som er første «cruxpunkt» på turen. Før det så øvde vi på snuteknikker når vi går z-svinger oppover bakkene.
Med tid og stunder kom hele gjengen seg forbi den bratte traversen og vi kunne ta en liten pause i ura før breen. Vi måtte ha på klatresele resten av veien i tilfelle noen skulle dette igjennom en sprekk. Kraftig vind både her (fallvinder fra Ringsskar) og når vi kom opp i Gravdalsskar mellom Midtre og Store Ringstinden. Tempoet var overraskende bra, vi hadde få pauser og gikk jevnt og trutt. Som de sier i Romsdalen - «Det er jamna som dreg», og det betyr at jevn fart er viktig for framdriften. I siste bratta før toppen tok vi skiene på ryggen for oss som ville stå på ski fra toppen. En kar prøvde å gå med skiene helt opp bakken, men sklei og den ene skien løsnet og suste ned mot oss som stod under. Bare flaks at den ikke traff noen mennesker, og skien suste dermed utfor nordstupet og ned på Ringsbreen. Kjedelig å måtte gå med én ski ned igjen!
Utsikten fra toppen var minst like bra som jeg husket den med Store Austanbotntinden som den store øyemagneten. Skulte bort mot Midtre Ringstinden der jeg holdt på å forulykke for fire år siden, begynner å bli en stund siden den gangen. Tok bilder i hytt og pine før vi tok fatt på nedkjøringa. Vi ble nødt til å ta det med ro og helst ikke falle siden vi da kunne få snøbruene til enkelte store bresprekker til å briste. Litt hardt føre og flere bølgete smelterenner gjorde nedkjøringa til en så som så opplevelse. Litt bedre ned fra traversen til Ringsdalen, her var det moro å kjøre! Ble staking på skikkelig sugeføre tilbake til Tindevegen. Afterski-pils next!
Turen tok 6,5 timer.
Lørdag 11. mai – Forsøk på Vangsen
Denne morgenen var været elendig med regn og tåke på toppene. Vi hadde meldt oss på tur til Vangsen i Jostedalen. I grunn litt rart at de arrangerer turer til slike topper som ligger såpass langt unna. Jeg og Jarle fikk sitte på i en bil med tre andre karer og vi brukte nesten halvannen time til vi var framme ved utgangspunktet i Vanndalen. Gruppa ble på 13 mann ledet an av de lokale kjentmennene Bjørnar Bjørhusdal og danske Øjvind Kåre Øst. Været var mildt og ruskete, og på grunn av mildværet var skredfaren fortsatt gjeldende i området. Likevel ga vi Vangsen et forsøk og luntet ivei oppover. Praten gikk lett innad i gruppa oppover, men da vi kom til det bratte partiet på rundt 1150 moh var det stopp. Vi registrerte flere våte løssnøskred i nordsida og flere steder var snøen skikkelig råtten. Det betyr at snøen er skikkelig mettet på vann og at vi belaster det svake laget i snøen mer når vi tråkker igjennom snøen. Greit å ikke ta noen sjanser i dag som været uansett ikke er så bra.
Alternativet ble å gå opp til toppen øst for Vanndalsvatnet som er en fin og skredsikker skitopp. Vanndalsvatnet hadde trygg nok is til at vi kunne krysse det. Deretter tuslet vi i jevnt tempo opp til bandet øst for Myrhyrna. Her blåste det friskt så vi ventet med å ta pause til vi var ute av skaret. Så flere skred i norsida på Myrhyrna som styrket vår beslutning om å droppe Vangsen. Etter en liten matpause bar det inn i tåkeheimen. Ifølge guidene ventet det en overraskelse på toppen, det eneste vi fikk beskjed om var at det første vi skulle gjøre når vi kom opp var å ta av fellene. Da vi var kommet til toppen stod det en trekanthytte/nødbu som var åpen til bruk. Dette var overraskelsen, og vi fikk dyttet 13 mann inn i hytta og Kåre disket opp med rykende varm kaffe til alle. Koselig!
Nedkjøringa ble overraskende bra i første del siden det nå hadde snødd og blitt noen centimeter med pudder. Men i tåka var det greit å være en av de siste i gruppa som kjørte slik at jeg fikk noen synsreferanser og konturer i snøen. Videre nedover ble det dårligere glid og etter hvert skikkelig sugeføre. Bedre glid i sporene til andre som kjørte foran. I siste delen ned i skogen ble det faktisk litt bedre og vi kunne skli helt ned til bilene. Tross været og bomtur til Vangsen ble dette en hyggelig tur!
Turen tok snaut 5 timer.
På kvelden ble det god stemning med foredrag om den nye «Jotunheimen Haute Route», livekonsert, quiz og dunjakkedisco med DJ Lek! :)
Søndag opprant med like elendig vær og lysten på topptur var ikke den helt store av diverse grunner... Det ble i stedet en kjapp pakking før vi la ut på kjøreturen hjemover med den gamle Mondeo'n som nok har kjørt en av sine siste turer.
Tusen takk for en veldig hyggelig langhelg Jarle! :-)
Kart med gps-track og data fra bomturen mot Vangsen:
| Start date | 11.05.2013 10:02 (UTC+01:00 DST) |
| End date | 11.05.2013 14:56 (UTC+01:00 DST) |
| Total Time | 4h 54min |
| Moving Time | 2h 51min |
| Stopped Time | 2h 02min |
| Overall Average | 2.3km/h |
| Moving Average | 4.0km/h |
| Distance | 11.4km |
| Vertical meters | 992m |
User comments