Bukkeholstraversen (26.07.2009)


Start point Leirvassbu (1,410m)
Characteristic Hillwalk
Duration 11h 19min
Distance 33.5km
Vertical meters 2,270m
Map
Ascents Midtre Bukkeholstinden Vest (2,135m) 26.07.2009
Midtre Bukkeholstinden Øst (2,154m) 26.07.2009
Store Bukkeholstinden (2,213m) 26.07.2009
Søre Bukkeholstinden (2,058m) 26.07.2009
Vest for Søre Bukkeholstinden (2,015m) 26.07.2009
Sørøst for Store Bukkeholstinden (2,045m) 26.07.2009
Bukkeholstinden V1 (2,166m) 26.07.2009
Bukkeholstinden V2 (2,166m) 26.07.2009
Bukkeholstinden V3 (2,161m) 26.07.2009
Nordøst for Bukkeholstinden V3 (2,090m) 26.07.2009
Bukkeholstinden V4 (2,166m) 26.07.2009
Ø1 for Søre Bukkeholstinden (2,050m) 26.07.2009
Ø2 for Søre Bukkeholstinden (2,035m) 26.07.2009
Ø3 for Søre Bukkeholstinden (2,005m) 26.07.2009
Bukkehøe (2,314m) 26.07.2009
Bukkehøe N2 (2,084m) 26.07.2009
Nørdre Bukkehøe (2,100m) 26.07.2009

GPS-track

500fjell_bukkeholstravers.jpg

Turdeltakere
Sondre Kvambekk
Bjørn-Even Verbeke

Sykkelen ble brukt mellom Leirvassbu og Hammarstulen.
Sykkelen ble brukt mellom Leirvassbu og Hammarstulen.

At dette skulle bli en lang tur var vi forberedte på. Bukkeholstraversen er en lang berg-og-dalbanerygg som starter ved Svarttinden og avsluttes ved Søre Bukkeholstind. Midt i det ville tinde- og breriket! 13 topper skulle vi sanke denne dagen og sykkelen var god å ha. Vi brukte en drøy halvtime på de 8 kilometerne fra Leirvassbu ned til Hammarstulen. Her satte vi fra oss syklene og travet oppover mot Bukkehøe. Første virkelige utfordring var å krysse Søre Illåe, og tross mange advarsler om at elva ikke kan krysses enkelt før Søre Illåbrean gikk vi likevel opp til elva for å sjekke. Ingen ”trygge” krysningssteder var å se, og det ble en lang og kjedelig ferd oppover elvebredden. Jo lengre vi gikk oppover, jo mer måtte vi gå ned igjen. Til slutt fant vi noen store kampesteiner i elva som vi kunne hoppe mellom. Dette var omtrent en kilometer før brekanten (se GPS-track). Etter at vi hadde fylt opp vannflaskene i en bekk foreslo Bjørn-Even at vi ikke skulle ha noen pauser før vi var oppe på 2000 moh. Det gjorde vi, men det kjente låra godt!

Kryssing av Søre Illåe.
Kryssing av Søre Illåe.
Stilig overheng på Bukkehøe N-2 (2078)!
Stilig overheng på Bukkehøe N-2 (2078)!

Oppe på Tunga la vi fra oss sekkene og gikk bort til de to Nordre Bukkehøene. Her måtte det faktisk klyves litt og begge var enige i at vanskelighetsgraden lå mer mot gul enn grønn trekant. På Bukkehøe N-2 (2078) stod det et skikkelig stilig overheng ut mot Nordre Illåbrean. Sondre poserte og fotografiet ble nærmest prikk likt Nils sitt bilde fra 12. juli 1995 ( http://fjellforum.net/download.php?id=13079 )! :-) Men turen hadde så vidt begynt, derfor kunne vi ikke somle for mye med tiden. Det var deilig å komme opp på Bukkehøe, nå visste vi at de verste bakkene var unnagjort. Vi pauset litt og kunne kjenne suget fra det høye øststupet, råe omgivelser! Videre mot de Vestre Bukkeholstindene var det litt klyving ned en slags renne før vi stod på Bukkeholstinden V-4. Denne toppen er litt spesiell for Bjørn-Even siden det ble hans 2000-metertopp nr. 100. Gratulerer, men ingen orket å bære med sjampis!

2k-topp nr. 100 på Bjørn-Even! Bukkeholstinden V-4 (2166).
2k-topp nr. 100 på Bjørn-Even! Bukkeholstinden V-4 (2166).
Bjørn-Even chiller`n på Midtre Bukkeholstind Vest (2135).
Bjørn-Even chiller`n på Midtre Bukkeholstind Vest (2135).

Resten av ryggen var stort sett småplukk på rad og rekke. På Bukkeholstinden V-2 var vi sikre på at vi så to personer på toppen, men da vi kom dit var det ingen å se. Merkelig! Har vi fått fjellgalskapen? Vi fulgte brekanten bort til Midtre Bukkeholstinden for å spare knærne. Opp til Store Bukkeholstinden måtte vi over en litt luftig egg, men det krydret bare turen. Kveldssola var vakker her oppe, og vi syntes litt synd på Morten og Busken som turet borti den store skydotten på Maradalsryggen. Søre Bukkeholstind var dagens siste topp og før vi steg opp på den måtte vi litt ut på breen for å bestige dens vestlige sekundærtopp. Det var mye artig klyving på Søre Bukkeholstind i rødt og friksjonsfylt fjell. Ned herfra fulgte vi en sydvendt snørenne til Tverrbytna, elva var fin å krysse tørrskodd. Sondre tittet opp på Tverrbytthornets bratte østrygg. Den så virkelig ut som en spennende godbit. Nå var det bare å slite seg gjennom Kyrkjeglupen og ned til Leirvassbu. Real Turmat smaker fortsatt godt etter flere dager på tur!

PS: Distansen på 33,5 km inkluderer 8 km sykling.

Flere bilder

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.