En sleip travers og en lang strand (13.09.2009)
| Start point | Torfinnsbu (1,060m) |
|---|---|
| Endpoint | Fagerstrand (1,060m) |
| Characteristic | Alpine trip |
| Duration | 12h 45min |
| Distance | 28.0km |
| Vertical meters | 1,780m |
| Map |
|
| Ascents | Kvitskardoksle (2,065m) | 13.09.2009 |
|---|---|---|
| Kvitskardtinden (2,193m) | 13.09.2009 | |
| Midtre Torfinnstinden (2,112m) | 13.09.2009 | |
| Vestre Torfinnstinden (2,090m) | 13.09.2009 | |
| Øystre Torfinnstinden (2,120m) | 13.09.2009 |
Torfinnstraversen, Kvitskardtind og en våt promenade
Dagen før etter turen til Sørvestre Rasletinden kjørte jeg bilen ned til Fagerstrand ved Bygdin Fjellstue og tok båten inn til Torfinnsbu (les: 500 m vest for Nybue). På Bygdin blåste det friskt, og stod du ute på dekk var du garantert å bli dyvåt av bølgene. En fin tur var det i alle fall. Teltet ble slått opp utenfor Torfinnsbu som var stengt for sesongen (en bedrift lånte den i helgen), og få minutter senere dukket ”Askogvoll” fra Fjellforum ut av buskene. Vi hadde store ambisjoner for neste dag så leggetiden ble tidligere enn normalt…
Avmarsj fra Torfinnsbu skjedde kl. 06.15 i grålysningen. Ute var det fantastisk vær, med tilnærmet ingen skyer på himmelhvelvingen! Endelig en tur med skikkelig godvær, det skulle smake godt. Alexander (Askogvoll) kunne meddele at i år hadde han faktisk nesten ingen turer med dårlig vær, og drittværsturene kunne han telle for én hånd. Kanskje uværsstempelet hans bør bli fjernet snart? Det var bratte bakker opp mot renna til Øystre Torfinnstind og høydemeterne gikk raskt unna. Vi fant til slutt hovedrenna og gikk rett på. Det var et par klyepunkter som måtte forseres, disse kunne man visstnok omgå lenger mot venstre. Inne i renna lå det snø og is, og vi var begge enige om at denne toppen ikke er noe barneskirenn med slike forhold. Fotstegene måtte planlegges for å unngå glissade, og i tillegg måtte vi passe på å ikke løse ut steiner på hverandre. Det er viden kjent at Torfinnsrenna er løs og utsatt for steinsprang, vi brukte derfor hjelmer i tilfelle frostsprengning eller annen steinras. Vi fulgte mot venstre i alle ”veikryss”, her var det merket med røde T-er. Synes det er forkastelig at en slik tur merkes når det blir opptøyer mot merking på Knutshøe!? Siste stykket holdt vi ut mot eggen på venstre side av renna, her var det flere utsatte punkter mtp den sleipe snøen. Det siste stykket på eggen tok jeg på meg stegjern (Alex hadde glemt det = Tabbe!), gikk foran Alex og sikret ham på topptau. Etter hvert fikk vi god flyt i taubruken, og forsøkte å ikke sløse for mye med tiden. Vi hadde nemlig tidspress på oss, Alex måtte hente kjæresten på Tønsberg Stasjon kl. 23.30, og hun ville ikke bli imponert dersom det ble forsinkelser grunnet fjellturen.
Det var en fantastisk utsikt som møtte oss på toppen av Øystre Torfinnstind (2119)! På de høyeste toppene lå det et tynt melisdryss av snø og i dalene lå lyngen med en kappe av oransje høstfarger. Bygdin lå langt der nede og speilte fjellene i det turkise vannet, kan man få det bedre. Riktig nok var det en liten trekk fra vest oppe på toppen, men det var bare deilig å kjøle seg ned etter en lang og spenstig motbakke. Etter å ha hevet i seg en skive og litt sjokolade sprang Alex i forvegen for å lete etter rappellfeste. Under slike forhold vi hadde var det rett og slett for utsatt å bare komme seg ned til rappellfestet uten sikring. Jeg hadde stegjern og klarte meg fint, men Alex hadde kun glatte gummisåler av noen fjellstøvler. Dermed sikret jeg ham ned til rappellfestet før jeg kom etter. Rappellen ned mot vest var 25 meter lang og lå litt ut mot Svartdalen. Alex var førstemann til å fire seg og begge kom seg ned uten problemer. Opp mot Midtre Torfinnstind ble det en del roting for å finne beste rute. Snøen skapte så mange problemer vi ville sluppet med tørt fjell. Vi kom oss til slutt opp på midttoppen etter en del roting i bakken opp mot denne. Spesielt et sted måtte vi klyve mot venstre for å komme inn i renna opp mot toppen. Her måtte man slippe seg ned uten noen spesielt gode tak. Var glad for at Alex gikk først og jeg kunne hive sekken min ned til ham før jeg kom etter, noe nølende. Punktet er avbildet her: http://fjellforum.net/download.php?id=3857 (fra denne rapporten: http://fjellforum.net/viewtopic.php?t=6076 ) Føltes mer utsatt enn det ser ut til, spesielt med all isen!
Fra Midtre mot Vestre var det tre rappeller, den første og siste på 25 meter og den midterste på 10 meter. Det lå en hvit slynge med en jernring tredd på tauet ved alle rappellfestene. Vi brøt normen om å aldri bruke gamle slynger og benyttet denne hvite slynga med jernring på alle rappellene. Etter første rappell måtte vi opp en hammer som var skikkelig glatt av snø. Også her måtte jeg gå opp først og sikre Alex opp. Han følte seg veldig handicapped uten stegjern, og det forstår jeg veldig godt. Det er to verdener mellom stegjern og ikke-stegjern på sleip snø og is! Den siste rappellen var artig med et stilig overheng vi måtte igjennom, begge to var enige om at dette er den kuleste rappellen vi hadde vært borti. For å komme opp til Vestre Torfinnstind måtte klyveklatre noen meter. Dette var det partiet på turen jeg var mest spent på, og jeg hadde tatt med en del sikringsmidler vi kunne bruke. Ironisk nok kom vi opp dette punktet uten taubruk, mens flere steder tidligere på traversen måtte vi sikre. Grunnen var nok at dette punktet lå i solen og det var dermed tørt fjell.
Jeg hadde ambisjoner om å rekke Kvitskardtind og Kvitskardoksle før vi returnerte til Bygdin. Alex hadde disse toppene fra før og tuslet ned til Torfinnsbu med det samme. Etter å ha forsert en litt luftig egg gikk jeg hurtig gange over den sleipe Torfinnsegga. Jeg trakk ut på breen under Kvitskardstind, la fra meg sekken og ganget opp til toppen. Der oppe møtte jeg to voksne karer som også kom fra Torfinnsbu. Jeg misunte dem veldig siden de hadde en egen motorbåt ved Nybue de skulle bruke tilbake mot Bygdin! Etter å ha tatt de obligatoriske bildene sa jeg ”god tur videre” til karene og sprang ned på Kvitskardoksle. Nå begynte jeg å bli skrekkelig tørst og slapp. Vann hadde jeg gått tomt for og mat hadde jeg spist for lite av. Nedover breen spiste jeg snø før jeg endelig fant vann i en bekk. Breen ved Kvitskardoksle har faktisk noen sprekker/vannhull som jeg registrerte, pass på og vis respekt selv for breer andre sier er trygge!
Det trengtes en 15 minutter matpause før jeg fortsatte ned mot Torfinnsbu. Jeg hadde gått meg helt tom for energi! 3 skiver, en del sjokolade og masse vann hjalp veldig og kreftene gjorde et glimrende comeback. Fra Langedalen mot Torfinnsbu småsprang jeg store deler. Jeg hadde avtalt med Alex at han kunne begynne å gå dersom jeg brukte mer enn 3 timer på Vestre Torfinnstind-Kvitskardtind-Kvitskardoksle-Torfinnsbu. Klarte det nesten, kun med drøyt 10 minutters forsinkelse. Begge kokte av varme her nede ved Bygdin, sola stekte fra klart himmel, så det var ikke andre råd enn å dyppe hodet ned i innsjøen, herlig! Da teltet og flere tunge ting ble lesset på sekken satte vi i gang den laaange transportetappen fra Torfinnsbu til Bygdin fjellstue. Tankene gikk til Nils og ”Eaa” som hadde gått helt til Eidsbugarden etter samme tur som oss, det er enda flere kilometer lenger!! Stien vi fulgte var grisete og det føltes som vi stod helt stille. Nils, jeg er helt enig; Bygdin må være verdens største tredemølle! Etter drøyt 3 timer ankom vi bilen ved Bygdin. De siste kilometerne pratet Alex om befalskolen der han gikk enda lenger, med tyngre oppakning, nesten ikke søvn og ingen mat i en hel uke! Det hørtes vanvittig tøft ut… Jeg slapp av Alex på Heimdalsmunnen der bilen hans stod, takket for en skikkelig fin tur og kjørte så til Sota Sæter. Sov som en stein neste natt! Heldigvis rakk Alex å hente kjæresten i tide, så dagens eventyr endte godt.
User comments