Sardiniatur 2013 (08.07.2013)
Ascents | Bruncu Spina (1,829m) | 11.07.2013 |
---|---|---|
Punta La Marmora (1,834m) | 11.07.2013 |
Årets familietur denne sommeren ble avholdt på den italienske øya Sardinia, midt i Middelhavet. Fløy fra Gardermoen til Olbia på nordsiden av øya 8. juli der jeg møtte resten av gjengen. Under dette ukeslange oppholdet hadde vi basecamp i leiligheten vår i Alghero, en fin kystby med nær tilgang til flere flotte strender og vinmarker. Hadde en dagsturutflukt med båt til grotten «Grotta di Nettuno». Stilig grotte, men jeg var i grunn mer interessert i mulighetene for DWS (Deep Water Soloing), altså å klatre på disse loddrette klippene som stuper rett ned i havet. Dette ble det imidlertid aldri anledning til, selv om jeg vet at det er flere som gjør det. Høydepunkter på turen som har med bloggens tema å gjøre var (1) dagsturutflukten til øyas høyeste punkt – Punta La Marmora (1834) og klatring ved Cala Fuili i nærheten av Cala Gonone. Fin kalksteinsklatring, men siden temperaturen lå oppimot 30 grader var det nesten for varmt for å klatre de harde gradene. Svetta som en gris både på hendene og kroppen forøvrig. Klatra kun to ruter før det kom et voldsomt tordenvær – Manga (5a) og Chi rompe paga (6b+). En annen dag jogga jeg fra Cala Fuili til den vakre stranda Cala Luna der jeg også fikk klatret en rute – Pesce abissale (6b). Fin klatring, men som sagt, om jeg skal tilbake hit for å klatre blir det på høsten. Kjekt å kunne kjøle seg ned i havet like etterpå. Ble en fin og hyggelig uke i Syden, men kanskje litt for mye bading, sol og god mat i forhold til treningsmengden...!;)
Turbeskrivelse fra Punta La Marmora (1834) – Sardinas høyeste fjell
Turdata:
3t 20min
15 km
700 høydemeter
Det var kun jeg og fattern som stod tidlig opp denne morgenen for å kjøre 2,5 timer i bil fra Alghero til fjellområdet Gennargentu på østsida av Sardinia. En liten pitstop innom en butikk i nærheten av Nuoro før vi cruiset videre forbi en by som heter Fonni. 5 km videre mot Desulo tok vi av mot venstre, skiltet til Bruncu Spina. Ca. 1 km før du ankommer alpinanlegget ved veiens ende under toppen Bruncu Spina parkerer man der en kjerrevei svinger av til høyre med en halvåpen port. Temperaturen var svalere her oppe på rundt 1500 moh – 18-20 grader er omtrent som normal norsk sommer.
Fulgte kjerreveien et par kilometer til den endte på toppen av Bruncu Spina (1829), fin og jevn høydestigning hele veien. Det går også an å parkere ved bunnen av alpinanlegget og gå direkte opp til toppen. På Bruncu Spina fikk vi utsyn mot dagens mål – Punta La Marmora. På vei fram valgte vi å følge ryggen via Punta Paulinu (1792) bort til passet Arcu Gennargentu (1659). Helt greie geitestier å følge her. Kan minne litt om det skotske høylandet, selv om jeg aldri har vært der sjøl. Fra skaret fulgte vi en god og fin sti opp og bort til toppen av Punta La Marmora. Høyeste punkt er ikke ved krusifikset, men ved varden 100 meter bortenfor.
Flott utsikt herfra selv om sikten var litt disig, og det er ganske normalt her nede i de sydlige strøk. Fikk besøk av en del insekter her oppe, og vi ble ikke så altfor lenge i og med at en truende tordenbyge nærmet seg fra øst. På returen valgte vi å følge en meget god sti som gikk i skråninga sørvest for Punta Paulinu og Bruncu Spina og bort til et skar vest for Bruncu Spina. Passerte et par klukkende bekker og registrerte mange firfisler som løp av gårde med en voldsom stegfrekvens. Enn om vi mennesker kunne løpt med en slik frekvens! Fra skaret dreide vi mot høyre og opp til kjerreveien vi hadde fulgt opp til Bruncu Spina. Herfra var det grei skuring ned igjen til bilen. Tok en liten shortcut ned til veien etter å ha tatt igjen en gjeng med lokale speidere.
Nå gikk turen videre til Cala Gonone for å klatre litt på varme (!) kalksteinsklipper før vi returnerte tilbake til Alghero.
Takk for turen! :)
User comments