Gran Paradiso – akklimatiseringen er i gang (24.07.2013)  

Etter en lang roadtrip fra Norge ankom endelig jeg og Øyvind den italienske byen Aosta. Nå kunne vi endelig starte på vårt planlagte raid i Alpene som vi hadde tenkt på en stund. I forhold til vår forrige alpetur i 2011 var vi nå innstilt på å senke budsjettet og gjøre billigere løsninger på både mat og overnatting. Italia er sånn sett mye bedre enn feks Sveits. Vi bestemte oss for å begynne med en akklimatiseringstur til ultratoppen Gran Paradiso som er en stor koloss midt i Gran Paradiso nasjonalpark. Kjørte opp til den lille bygda Pont øverst i en dal sør for Aosta. Dette er det vanligste utgangspunktet for bestigninger av denne toppen. Det var fint vær og fortsatt tidlig på dagen, og siden vi uansett bare skulle forsere rundt 800 høydemeter forbi hytta Vittorio Emanuele II Hut hadde vi ingen hastverk med å komme igang. Slappet av i den varme dalen, jeg trente litt på slakklina mens Øyvind koste seg inne i Transporter'n med dataspillet «Civilization».

© Øyvind Mathiassen

Sommerstemning oppover bakkene mot Vittorio Emanuele II Hut.

Kl. 17.00 begynte vi å tusle. Som vanlig var standarden på stiene her nede i Alpene meget høy og lettgått. Høydemeterne merket vi knapt på denne brosteinsbelagte stien som slynget seg perfekt oppover i skråninga. Etter å ha kommet over tregrensa var det slutt på brostein og heldigvis ble også temperaturen noe svalere. Tempoet var ganske friskt herfra og opp til hytta som vi nådde etter 1,5 timer. Tittet såvidt innom før vi fortsatte langs stien mot toppen en halv kilometer der vi fant en fantastisk plass for bivuakk på snaut 2800 moh. Grønt gress og sildrende bekker i et ellers spektakulært terreng er luksus så det holder! Lagde oss kveldsmat og koste oss med solnedgangen før vi omsider krøyp til køys i halv ni tida.

© Øyvind Mathiassen

God stemning i bivycamp :)

Vekkerklokka ringte kl. 04.00 – alpin start! Ute var det behagelig temperatur til å være natta, en skinnende fullmåne, men en del skyer. Det var ingen andre å se foran oss i løypa, litt uvant å være først i disse trakter. Etter å ha gjort oss klare for marsj dukket plutselig et langt fakkeltog med lysende hodelykter opp bak åsen mot hytta. Da ble det ikke ensom majestet likevel... Fulgte stien oppover i ura noen hundre meter før vi valgte å krysse elva som kommer fra toppbreen. Deretter bar det opp på en fin morenerygg som vi fulgte en liten kilometer. Før vi kom innpå en annen rygg lenger bak forlot vi morenen og trakk bortover mot Gran Paradiso-breen der hovedruta går. Snøen var fast og fin langs en veltråkket bresti så vi valgte å la breutstyret bli liggende i sekken inntil videre. Oss om det!

© Sondre Kvambekk

Godt i gang oppover mot toppen med et folkehav i hælene.

Siden dette var akklimatiseringstur gikk vi i meget jevnt og rolig tempo. I grunn behagelig med slike turer en gang i blant, et steg ad gangen og drikk, drikk, drikk... Sola kom etter hvert opp og vi kunne slukke hodelyktene. Resten av turen går stort sett opp denne breen i fine sikk-sakker. Rundt 250 høydemeter under toppen tok vi en real matpause siden vi skjønte at det ville blåse friskt lenger oppe. Kjekt med stillongs, temperaturen ligger vanligvis på minussida her oppe. Deretter ruslet vi opp til den siste toppeggen som er litt luftig, spesielt på ett punkt der du må traversere langs kanten av øststupet. Her er det satt ut et tau du kan holde i samt to bolter om du vil sikre med eget tau. Videre greit opp til toppunktet på 4061 moh. Vi var blant de 10 første som nådde toppen, men bak oss kom det horder med mennesker som skapte skikkelig kork når vi skulle tilbake igjen langs ryggen. Utsikten var formidabel, i alle fall så lenge ikke de drivende skyene dekket til sikten. En veldig fin tur, og overraskende nok kjente verken jeg eller Øyvind antydninger til hodepine/høydesyke, noe vi faktisk hadde regnet med siden vi ikke hadde vært på noen lavere topp før dette. Kanskje kroppen har lært å takle høyde bedre etter å ha besteget en håndfull høye fjell de siste årene?

© Øyvind Mathiassen

Undertegnede på toppen av Gran Paradiso!:)

Returen var veldig behagelig ned breen. Byttet på å ake, surfe og springe i klomsete stil. Alt for å skåne knærne mest mulig. Da vi kom ned igjen til bivuakken vår var det en helt annen verden med grønt gress og kokende temperatur. Døset i posen en liten time før vi la i vei på den siste etappen ned igjen til Pont og bilen. Møtte mange turister som var på vei opp så vi ble ganske flinke til å si «Buon Giorno» etter hvert. Nede ved Pont var det høyaktuelt med å strippe ned og hive seg i den iskalde breelva for å få vasket seg. Spesielt at det er 32 grader i skyggen og kansje 2-4 grader i elva! :) Effektiv gåtid i dag var på 6,5-7 timer.

© Sondre Kvambekk

Bedagelig rusling i varmen ned igjen.

Deretter gikk ferden ned igjen til Aosta der en minibank slukte bankkortet til Øyvind, i tillegg til flere påfølgende irritasjonsmomenter ble det ganske høy temperatur også inne i bilen en periode. Sånn er det å være på reisefot...

Tusen takk for turen Øyvind! :)

Flere bilder

Kart