Brokefjell (18.04.2010)
| Start point | Midtsund (130m) |
|---|---|
| Characteristic | Backcountry skiing |
| Duration | 6h 00min |
| Distance | 26.0km |
| Vertical meters | 1,240m |
| Map |
|
| Ascents | Mannslagarnuten (1,074m) | 18.04.2010 |
|---|
Drittvær i Jotunheimen! Hm... jeg setter meg ned og leter med lys og lykte etter et sted i Norge med fint turvær. Brokefjell! Der ser det bra ut, og tidlig neste morgen dro jeg og pappa til Kviteseid i Telemark. Jeg hadde forsøkt med på Mannslagarnuten på Brokefjell i høst, men da måtte jeg snu på Einangsnut grunnet gjennomslagsnø i høyden. Nå var det på tide med revansje og en digg vårskitur (også kalt påske-etter-påske-tur).
Sola skinte i alle fall fra klar himmel da vi ruslet oppover skogsbilveien mot Heivatn. Det blåste litt nedi dalen, men det var nesten deilig med den varmen som var. Stillongsen var bare å droppe i dag, en lett skibukse var det eneste som behøvdes. Vi var litt sure siden vi etter hvert oppdaget at det gikk an å kjøre helt opp til Brekke gård fremfor å parkere ved hovedveien. Da ville vi spart 120 høydemeter og 2,5 km, men jaja, vi får ta det som god trim. Slike vårskiturer er i grunn ganske annerledes enn vårskiturer i Jotunheimen på samme tid. Å starte nede ved grønt gress, gjødsla åkrer og blomstrende enger fremfor å ta på seg skiene med det samme man går ut av bildøra på Krossbu. Dette gir en helt annen opplevelse, og den er god!
Skiene ble spent på snaut to km før Heivatn på 500 moh. Morgenskaren ga oss god glid, og etter noen få stavtak var vi fremme ved Heivatn. Vi var spente på om det gikk an å krysse vannet eller om det var for utrygt. Pappa er hydrologisk senioringeniør ved NVE og har heldigvis kunnskap til å vurdere dette. Han fastslo at isen var trygg, noe som ga meg en trygghet også, for jeg hadde vært nokså skeptisk hadde ikke han vært med! Se forresten ismeldingen for dette vannet/Østlandet 19. april http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Hydrologi/Is-og-vanntemperatur/Ismelding/Ostlandet/ Tror forresten dette er siste uken i år som isen her er trygg. Vi fulgte snørester til noen gamle scooterspor, og det hele gikk fint for seg uten våte plagg som resultat.
Satte på fellene i når vi gikk i land. Nå bar det oppover i skogen, og vi fant heldigvis en rute med nokså åpne områder. Vi krysset Kvævabekken over en liten snøbro og fulgte bekken på høyre side et lite stykke før vi skar bratt oppover mot vestryggen til Hestestodnuten. Oppe på ryggen satte vi oss ned og nøt utsikten vestover. Herfra kunne vi se store deler av det fantastiske og unike landskapet Telemark har å by på. Til venstre så vi nedover mot Nissedal og Drangedal, langt inne bak Bandak skimtet vi Haukelifjell, og mot høyre lå kjempene Skorve, Gaustatoppen og Mælefjell.
Videre rundet vi Hestestodnuten på høyre side, men der var det ganske bratt å forsere. Jeg måtte inn i det dype søkket der bekken rant, skikkelig gigantisk halfpipe dette! Innover mot toppen tiltok vindstyrken, og noen snøbyger nærmet seg faretruende fra vest. Heldigvis nådde vi toppen og fikk nytet utsikten en stund før en kraftig snøbyge veltet over Brokefjell. Utsikten fra toppen var for øvrig av ypperste klasse, toppen har tross alt den 5. største primærfaktoren i fylket (680m). Jeg tittet nedover mot Einangsnut der jeg måtte snu i høst, hadde blitt en drøy tur å vasse i råtten snø til knærne derfra. Mye mer behagelig med ski og fin skare i dag!
Tilbake gikk vi omtrent over Hestestodnuten fremfor å runde toppen. Skaren hadde ikke mjuknet noe særlig, så rennet ned igjen ble mer Kristianiasvinger (skrensing) enn flotte Telemarksvinger. I skogen var snøen blitt mykere, men ikke råtten. Og det ble et morsomt renn ned til Heivatn. Isen holdt nå også, og ikke lenge etter var det av med skiene og vandre ned i sommeromgivelsene. En alle tiders vårskitur hadde vi nå lagt bak oss!
User comments