Chapelle de la Glière – kvassere enn Gillette (31.07.2013)
| Start point | L'Index (2,387m) |
|---|---|
| Characteristic | Alpine climbing |
| Duration | 5h 58min |
| Distance | 2.9km |
| Vertical meters | 551m |
| GPS |
|
| Visits of other PBEs | Chapelle de la Glière (2,400m) | 31.07.2013 |
|---|
Våknet til skyfri himmel og morgensol over Mont Blanc på Refugio Torino. Natten ble tilbragt her på grunn av at vi ikke rakk heisen ned igjen til La Palud etter gårsdagens tur til Dent du Géant. Tok første heis ned igjen kl. 06.40 og kjørte umiddelbart til Chamonix gjennom den dyre (42 euro!) Mont Blanc tunnelen. Etter å ha pakket litt om og lagt alt utstyret i kun én sekk var vi klar for dagens klatretur, opp sørryggen på Aiguille de la Glière, også kalt Chapelle de la Glière. Dette skulle visst være en fin multipitch på 14 taulengder, det aller meste bestod av lett klatring (grad 3 til 5a) med et par taulengder opp mot 6a på slutten. En mer detaljert rutebeskrivelse finnes her http://www.summitpost.org/s-ridge-chapelle/161952 På en slik nydelig dag som dette måtte det bare bli en flott tur med fin utsikt over Chamonix-området.
Tok kabelbanen fra Les Praz via Flégere til øverste stasjon L'Index. Vi var ikke de eneste klatrerne som skulle opp hit, møtte flere andre som hadde like planer som oss. Fra L'Index fulgte vi en tydelig sti mot venstre. Denne traverserer noen hundre meter bortover i fjellsida før den førte ned i en bratt renne. Vi gikk ned en renne lenger bortenfor siden vi trodde dette var raskere, men på grunn av bratt lende og løs stein var ikke dette noe kupp. Bedre å fortsette ned hovedrenna og skrå til høyre når man kommer til en stor ur. Etter et par hundre meter bortover denne ura kommer du til foten av ryggen vi skulle klatre – Chapelle de la Glière. Flere taulag var samlet her og vi forberedte oss på mye venting. Mest bekymringsverdig var om vi ville rekke siste heisen ned igjen kl. 17.30.
Heldigvis hadde ikke alle klatrerne planer om å gå samme rute som oss, noen bare cragget på noen boltede ruter lenger nede på ryggen. For å komme til innsteget må du klyve oppover på høyre side før du kommer ovenfor en kløft. På venstre side går ruta oppover til ryggen. Vi hadde nettopp tatt igjen to taulag, så vi var ikke så altfor langt bak i køen. Måtte vente på et taulag på tre som brukte litt tid på å komme igang. Omsider var det også vår tur til å få klatre.
Første taulengde (4c) var en av de mer vanskelige taulengdene. Uansett synes jeg alltid første taulengde er litt kinkig, det tar tid å komme igang og plente inn teknikken. Helt i starten var det noen få meter med laybacking før det ble enklere oppover renna. Etter rundt 40 meter med klatring var jeg fremme ved et boltet rappellfeste. På hele ruta sikret vi mye i bolter og bankebolter med noen innslag av middels store kamkiler. Noen 120 cm slynger kan være fine til å sikre i nabber og blokker. Andre taulengde (4a) førte oss opp til selve ryggen som så fin ut videre. Tredje taulengde (3c+) var noe lenger, kanskje rundt 50 meter langsmed ryggen. Taulaget foran oss var meget snille og sa at vi kunne klatre før dem. Vi fikk opp farta og ledet kjapt fjerde taulengde (5a) som visstnok skulle være blant de vanskeligste taulengdene, i så fall var 5a-cruxet meget kort synes jeg. Neste lengde var bare trasking langs ryggen bort til der det bratnet til. Herfra ledet vi to taulengder til starten av den beryktede Razor edge. Først opp til en hylle og videre kort opp et litt teknisk riss til starten av egga.
Øyvind fikk æren av å lede Razor edge. Skjønte på ham at det var en spennende og «delikat» taulengde, litt runout før du var helt oppe på egga, men herfra og videre var det bare moro. Sylskarp og fin! Fikk et obligatorisk bilde når jeg fulgte etter og selvsagt måtte jeg prøve både den ene og andre posituren. Etter egga fulgte en walk-taulengde med trasking i ur til det ble brattere. Her nådde vi igjen nok et taulag som tilbød seg å vente på at vi kom foran. Den ene i taulaget hadde gått her før og ga oss noen tips om ruta videre. Ruta gikk stort sett langs eggen, opp et artig dieder og taulengden etter det gikk litt mer i flanken på høyre side før den skrådde opp igjen på ryggen. I tolvte taulengde trodde vi at vi hadde gått feil da vi fulgte et markant tråkk ut til høyre for ryggen. Etter litt diskutering snudde vi og gikk tilbake. Da vi traff på taulaget vi nettopp hadde tatt igjen fortalte de at vi hadde gått riktig vei... Æsj, tilbake igjen!
Etter omgåelsen til høyre kom vi over et lite skar før vi gikk litt ned og så opp igjen på ryggen. De resterende to taulengdene går opp på en artig pinakkel. Dette er valgfritt ifht retur-ruta, man kan omgå pinakkelen på venstre side. Første taulengda opp (5a) var litt teknisk og dårlig sikret, men fin klatring opp og bort til foten av selve toppen på pinakkelen. Jeg fikk æren av å lede den siste korte taulengden til topps (6a), som også går an å klatres teknisk (5a A0). En kort travers over et sva før du når en noe løs blokk som du bruker for å komme deg opp det siste stykke. Kult å komme opp her!
Fra toppen av pinakkelen tok vi en 15-20 meters loddrett rappell ned på venstre siden fra et boltet anker. Tok et bilde av Øyvind på pinakkelen som ble et brukbart motiv. Nå var det endelig på tide med matpause. Klatret de 14 taulengdene på drøyt fire timer uten matstopp, så det var godt med litt næring nå. Klatringa i dag var fin, men ikke bombefast Chamonix-granitt som jeg hadde forestilt meg. Dette kan sammenliknes i stor grad med klatringen i Molladalen for de som har vært der.
Når vi skulle finne ruta ned igjen som visstnok kunne gås uten rappellering gikk vi feil ganske tidlig. Vi endte med å gå ned i den meeeget løse renna som går ned sørøst for ryggen. Dette var bomtur! Etter å ha karret oss 100 høydemeter ned i renna besluttet vi å gå opp igjen. Til slutt fant vi tråkket som går i nordøstlig retning fra pinakkelen. Den traverserer bortover og opp til et skar før den går på skrå ned i en annen renne og deretter på skrå oppover et stykke før den skrår ned over Aiguille de l'Index og videre litt brattere med noe klyving ned til kabelbanen. Sirkelen var sluttet etter en fin dag med klatring. Heldigvis rakk vi heisen med god margin og kunne slappe av nede i dalen resten av dagen. I grunn nesten for varmt til å slappe av når termometeret viser over 30 grader i skyggen. Det blir for hett!!! Neida, skal ikke klage for det fantastiske været vi har hatt. ;-)
Takk for en fin tur!
User comments