Langdryg joggetur og feilorientering i Stølsheimen (28.09.2013)

Våknet opp i teltet ved Kringla til overskyet vær. Jeg og Rasmus var på dag 2 på vårt kommunetoppraid. I dag startet vi med Svadfjellet.

Svadfjellet i Gulen

Gikk i radig tempo gjennom gårdstunet på Kringla og fant etter hvert en sti over jordet som førte inn i Skitdalen. Herfra og oppover er det fargemerket hele veien til Svadfjellet. Først opp Skitdalen til 560 moh og deretter til høyre opp mot Blåfjellvatnet. Fristet litt å låne prammen som lå i vannkanten for å spare bena for noen meter, men vi lot det heller være. Videre til toppen gikk i variert, men samtidig ganske lettgått terreng. Turen kostet ikke mer enn jeg trodde. Utsikten fra toppen var vid, men uten noen spesielle konkrete holdepunkter innen rekkevidde. Returnerte samme vei som fram. Vel tilbake etter 3t 20min fikk vi søren ikke start på bilen. Mest sannsynlig fordi fjernlysene stod på en stund i går kveld da vi etablerte leir. Måtte ydmykt be bonden om hjelp, men startkablene han hadde virket ikke. I stedet dyttet vi bilen utfor en liten bakke og ved hjelp av andregiret fikk vi start på skranglekassa og ferden kunne fortsette.

‹

›

Punkt ved Årsdalsryggen i Masfjorden

Etter å ha kjørt en smal og svingete vei ankom vi Stordalen Fjellstove. Dette skulle bli utgangspunktet for helgens lengste enkelttur, inn til Årsdalsryggen. Vi tok dette som en treningstur og snørte på oss løpesko. Jogget i fint tempo langs stien opp til Bukkedalsvatnet og langs vannet inn til Bukkedalsstølen. Rasmus startet litt etter meg og havnet på feil side av vannet (høyre), dermed måtte han snu og fikk seg noen ekstra meter med jogg. Litt grov ur langs vannet, men ellers greit. Fra Bukkedalsstølen bratnet det opp til Gygrebotnen hvor vi kunne fortsette joggetakten. Holdt det gående inn til Fjellvassbu hvor jeg tok en liten matstopp. I grunn artig å jogge i slikt variert terreng, det gjør treningsøkta mer spennende at terrenget er så småkupert.

Fra Fjellvassbu fulgte vi den nordlige stien mot Vardadalsbu. Da vi kom til vann 929 dreide vi nordover og opp mot Årsdalsryggen. Passerte kommunetoppen i Masfjorden ved kommunegrensa til Høyanger. Det står en eller to varder der som markerer punktet. Siden vi var så nærme tok vi bryet med å springe opp på stortoppen på Årsdalsryggen. Her tok vi en pust i bakken samt matpause. Tida fløy av gårde i dette terrenget, vi hadde brukt 1,5-2 timer inn hit. Nå var det på tide å returnere. Like før vann 929 måtte jeg strippe av meg jakka og Rasmus sprang i forvegen. Jeg fant her på det lure å ta en snarvei rett vest for å komme innpå stien foran Rasmus. Det klarte jeg, men jeg så ingenting til ham. Jeg antok at jeg bare hadde fått et godt forsprang og fortsatte ferden videre helt til Fjellvassbu. Oppi bakken etter bua satt jeg og ventet på Rasmus. Tida gikk, ja rundt 20 minutter gikk og han dukket ikke opp. Jeg mistenkte at han (1) ventet på meg ved 929-vannet, hadde snudd for å se etter meg og letet i området hvor han så meg sist, eller (2) at han har feilorientert ved å følge vardene videre mot Vardadalsbu, eller (3) i verste fall at han har skadet seg og ikke klart å komme seg videre for egen maskin.

Jeg begynte så smått å bli bekymret. Han tok heller ikke telefonen. Besluttet å legge fra meg noen gjenstander fra sekken slik at dersom han kommer hit så vet han at jeg har vært her. Deretter sprang jeg først opp på 929-toppen ved Fjellvassbu for å skaffe meg oversikt. Ropte alt jeg kunne, men intet svar. Fortsatte å jogge langs stien, helt tilbake til 929-vannet og langs den snarveien jeg hadde nylig tatt. Ingen Rasmus å se, heller ikke i vannkanten som jeg fryktet han kunne ligge... Jogget tilbake til Fjellvassbu igjen og heldigvis hadde han vært her og tatt med seg en del av tingene mine. Jeg mistenkte at han trodde jeg lå foran ham i løypa og løp i øyeblikket for full maskin. På grunn av min ekstra løperunde hadde jeg ikke energi til å løpe veldig fort tilbake. Tok tida til hjelp og kom omsider tilbake til Stordalen der Rasmus ventet på meg. Det viste seg at han hadde orientert feil og havnet på stien som lå lenger sør. Heldigvis fant han fram til Fjellvassbu og hovedstien tilbake. En artig historie som heldigvis fikk en lykkelig slutt! Nå bar det videre til Mofjorden som var utgangspunktet for neste dag på raidet.

‹

›

Kart

Klikk for dynamisk kart.