Randotur til Olsskavlen (29.12.2010)
| Start point | Raundalen (520m) |
|---|---|
| Characteristic | Randonnée/Telemark |
| Duration | 4h 45min |
| Distance | 12.0km |
| Vertical meters | 1,150m |
| Map |
|
| Ascents | Olsskavlen (1,576m) | 29.12.2010 |
|---|---|---|
| Punkt ved Olsskavlen (1,572m) | 29.12.2010 |
Kart
Turdata
4t 45min
12 km
1150 høydemeter
Det var så vidt jeg klarte å komme meg opp av senga denne morgenen. Kroppen var rimelig pudding etter to dager på slitetur til Fresvikbreen, dessuten kjente jeg et lite tegn til forkjølelse, ikke optimalt når jeg hadde tenkt meg opp på Voss sitt høyeste fjell, nemlig Olsskavlen. Etter frokost takket jeg for et svært hyggelig opphold hos Øyvind sin svigerfamilie i Vik i Sogn, nå bar det over Vikafjellet og en drøy time senere var jeg inne på Meny på Voss. I dag skulle jeg ha med ekstra god turmat, valget falt på grillkylling og kanelboller, mmmm..!
Parkerte bilen i Raundalen (UTM: 32V 0378928 6728086) og kom meg ikke avgårde før kl. 11:25. Dermed følte jeg meg litt stresset med tanke på at det ble mørkt allerede kl. 16.30. I dag var det forresten første gang jeg fikk testet ut det nye ranonnéutstyret mitt, har aldri stått på slike ski før så dette skulle bli både moro og spennende. Olsskavlen er en perfekt «randotopp» med tanke på at det er omtrent vedvarende motbakke opp og der igjen vedvarende nedkjøring tilbake. Riktignok måtte jeg ned en liten bakke og over Bergensbanens togskinner før motbakkene startet ved brua over Raundalselvi.
Starten ble et blodslit med meterdyp løssnø gjennom skogen. I starten fikk jeg god hjelp av noen dager gamle skispor, men disse forsvant etter hvert. Jeg måtte virkelig bite tenna sammen helt til jeg var over skoggrensa. Opp en bratt flanke hørte jeg det smalt i snøen og det sprakk opp ovenfor meg, pulsen økte en del hakk, men heldigvis raste ingenting! Riktignok gjorde jeg meg noen tanker for nedkjøringa etter dette. Da jeg var vel oppe på Tungefjellet i fastere snø tok jeg meg en velfortjent pause og nøt et deilig kyllinglår samtidig som jeg kunne slå fast at nå var den tyngste biten over. Dessverre kom aldri den hele solen som yr meldte om i går, det var og forble grått og overskyet vær, ikke akkurat gunstig for skikjøringen. Idet jeg nærmet meg toppen begynte vinden å øke på, så jeg var godt kledd da jeg endelig kunne ta på varden, temmelig utslitt for å være dønn ærlig. Måtte telle høydemeter på GPSen den siste timen for å holde motet oppe.
Det er en omdiskutert sak hvor kommunegrensa mellom Voss og Granvin går her oppe. Ifølge Granvin går grensa mot Voss 50 meter nord for toppunktet på Olsskavlen, men spør du Voss går grensa akkurat over toppen. For sikkerhetsskyld rotet jeg litt i området nord for toppen for å være sikker på å ha vært på Voss sin kommunetopp. Likevel regner 1576-toppen som begges kommunetopp. Utsikten var enorm selv om den gråe værtypen la en demper på selve inntrykket. Den rosa himmelen ute ved Hardangerfjorden i sørvest var kanskje det mest estetiske skuet i dag. Prøvde å skrape frem toppbokboksen, men da boksen var fylt med snø gadd jeg ikke prøve å finne boka. Jeg var en halvtime foran skjema og hadde brukt kun 3,5 timer opp hit, men det var en kjølig plass å være så jeg ble ikke lenger enn nødvendig.
Etter hvert pakket jeg fellene ned i sekken, strammet randostøvlene og så var det bare å gønne ned de 1100 høydemeterne til Raundalen! Dessverre var det elendig styreføre de første 500 høydemeterne med gjennomslagsskare, men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Fy søren så moro det ble da jeg entret pudderføret, dette ga jo turopplevelsen en helt ny dimensjon. Selv om jeg fortsatt er en blodfersk randoturist fikk jeg til noen fine svinger, og ned gjennom bjørkeskogen var det bare om å gjøre å sikte seg mellom trærne. Det kriblet i hele kroppen da jeg omsider nådde bunnen av bakken, nå gleder jeg meg til neste randotur, dette var skikkelig moro!!! :-)
Så tok jeg avskjed med Voss og satte kursen østover, men da jeg nådde vannskillet sa det stopp...! Mens jeg kjørte ville jeg for moro skyld se hvor mørkt det var ute og så skrudde jeg over til parklys et sekund, da jeg skrudde tilbake kom det intet lys! Ikke før jeg vred over på «0» kom lyset, og det var like før jeg suste ut i snøen. Siden jeg nå ikke kunne kjøre med fjernlys ba jeg NAF komme for å ta en titt. Ventet to timer i bilen ved Halne på Hardangervidda før bergingsbilen kom og kjørte meg til Geilo. De fant ikke ut hva som var galt, så jeg ble nødt til å kjøre på nærlys resten av veien hjem til Asker. Langt utpå natta kom jeg endelig fram, stupte i seng og nå kunne alle inntrykkene falle på plass.
User comments
Missing title
Written by LivogKristen 10.08.2013 18:15Fantastisk. En ting jeg lurer på, jeg som er født og oppvokst i Vik i Sogn, hvem er Øyvinds svigerfamilie der? Nyskjerrig nå!!!
Sv:
Written by 500fjell 11.08.2013 01:41Øyvind har vel bedre svar her. Men familien jeg sikter til er Arne og Hege Ovrid på Gildhus samt datteren Irene.
Ikke verst!
Written by Øyvindbr 03.01.2011 15:46Jammen ikke verst å gjennomføre en sånn tur dagen etter en legendarisk toppovernattingsslitetur, man må jo nesten være deg for å orke noe sånt! :)
Trur du jeg kunne kost meg nedover de siste 500 høydemetrene også? Kun pudder og passe bratt kan jo funke sjøl for meg til tider. Virka forlokkende dette her.
Godt kjøreturen hjem gikk bra etter alle lysproblemene...:)
Sv: Ikke verst!
Written by 500fjell 03.01.2011 22:04Du hadde definitivt kost deg fra ca. 1100 moh og nedover, kanskje med unntak av et bratt parti med bjørkeskog der man måtte sikte seg ned et isete elveleie :-) Kanskje vi får til en vårskiturhelg i Hordaland i april/mai? Starte på Haukelifjell med Nupsegga og jobbe seg via Kyrkjenuten, Folgefonna, Tveitakvitingen, Hjortahorgi og avslutte med Blåskavlen? Blir riktignok i overkant av en langhelg hvis dette skulle bli en realitet...