Ny islinje i Vetle Geisdalen (07.12.2013)

Under turen til Vetle Geisdalen forrige helg observerte jeg og Kristoffer flere potensielle is-/mixlinjer langs klippene på østsiden av dalen. Spesielt én linje bet vi oss merke i, nemlig elva som er merket av på kartet like øst for Geisdalshalsane. Mon tro om noen har klatret den før? Oppdageren våknet til liv i oss begge, og sammen med Rasmus dro vi neste helg opp igjen til Vetle Geisdalen, denne gangen med isklatreutrustning. Siden sist hadde det kommet voldsomt mye snø, helt ned til fjorden. Veien opp mot Vanndalen var ikke nybrøyta, men vi tok sjansen med å gi gass oppover. Med høye skuldre og lite prating klarte vi akkurat å komme oss opp til parkeringsplassen ved Myri. På slutten begynte det å lukte brent av bilen, så glad for at vi ikke presset så mye lenger... Kjekt med litt adrenalin på morgenkvisten...

Kl. 08.30 i grålysningen la vi ivei fra bilen. Heldigvis hadde det vært noen her kvelden før og tråkket spor opp til Geisdalssætra. Herfra og oppover ble det en tyngre brøytejobb, spesielt opp til tregrensa. Herfra og opp var det mer vindpakket og til dels forblåst. For å komme opp til innsteget til denne islinja måtte vi opp en flanke som akkurat var i grenseland til potensielt skredterreng. Merket på snøen her at det var åpenbar lagdeling, både der snøen var mer og mindre vindpakket. Likevel virket det som at snøen hadde festet seg i større grad i forhold til hva det har vært de siste dagene.

Like før innsteget la vi fra oss unødvendig utstyr og etter om og men var vi endelig i gang. Kristoffer ledet første taulengde. Litt frossen start for kroppen. Tar litt tid å få varmen i seg når man klatrer i -13 grader. Første stykke bort til fossen ble cruxet på grunn av bokstavelig talt bunnløs puddersnø, deretter bratnet det til med isklatring rundt grad WI3. Ganske bratt rundt 30 meter, deretter slakere opp en renneformasjon med snø. Hele tauet ble gått ut (60 meter) før han satte standplass i noen «istapper» som var i grenseland sketsjy. Jeg og Rasmus fulgte etter. Neglspretten ble et faktum for oss også, men når den først har gitt seg blir alt så mye bedre. Isen føltes god ut, litt sprø og lagdelt noen steder, men generelt fin klatreis. Varierte litt med tykkelsen på vei oppover. Godt å komme opp til Kristoffer som stod og drakk solbærtoddy med havregryn (!), nytt joikafenomen?

Jeg ledet andre taulengde. Den begynte med å følge renna i nok en gang bunnøst pudder. Vanskelig å få noe fremgang under slike forhold, her gjaldt det å kjempe og tenke på topprissjokoladen som Kristoffer har spart til oss til toppen. Fant litt is på venstre siden av renna som var enklere å følge enn å bade i puddersnøen. Etter å ha gått ut så og si hele tauet igjen fikk jeg satt standplass. De andre kom seg opp fortere enn meg, sikkert til dels på grunn av at jeg allerede hadde brøytet sti. Siste delen herfra til toppen var rundt 30 meter med WI2 is. Jeg ledet opp og satte standplass i en solid blokk oppe på topplatået.

Jubelen kunne slippes løs når hele gjengen stod på toppen, mon tro om vi kan kalle oss førstebestigere i dag? Mens topprissjokoladen ble konsumert gløttet også sola fram fra skyene. Desemberlyset er det vakreste lyset årstidene byr på mener nå jeg. Vi bestemte oss for å returnere ned samme vei som vi kom opp. En aldri så liten abalakovbonanza ventet før vi kunne pumpe pudder ned til bilen. Første rappell tok vi fra blokka jeg nettopp hadde brukt til standplass. Deretter ventet to ytterligere rappeller fra abalakovankere. På siste ble det balanserappell, noe Rasmus aldri hadde prøvd før. Jeg fikk noen kommentarer på at jeg hadde i grenseland kort tamp i endene av den doble fiskeknuten på slynga. Etter dette har vi vurdert å kalle linja for «Kort tamp» eller «Miljøfossen» (150 meter, WI3). Kort tamp har jeg jo selvsagt hatt for å ikke etterlate unødvendig søppel i naturen ;-)

Tida fløy, så når vi skulle kjøre på ski ned igjen hadde det allerede blitt så mørkt at mange av konturene hadde forsvunnet. Fikk nå tatt en del fine svinger på vei ned. Rakk akkurat fram til bilen før det ble så mørkt at hodelykt var nødvendig. Nå er det så mye pudder at man trenger ikke tryne for å få snø i skjegget. Får nyte disse dagene før mildværet setter inn til uka...

Takk for turen gutta! :-)

Flere bilder

Kart