Kjeringi – vil du ha utsikt må du tåle litt vind (12.01.2014)

For første gang i år meldte yr.no en skikkelig solskinnsdag over Sogn. Et sjelden fenomen de siste tre månedene... Siden jeg skulle på jobb i Leikanger kl. 15.30 passet det bra med en turmål i de traktene. Fikk med meg en trivelig gjeng medstudenter (Eldbjørg, Henning, Njål, Victoria og Vilde) og kl. 09.00 søndags morgen var vi igang med turen mot Kjeringafjell, bedre kjent som Kjeringi. Leikangers store happening – multisportkonkurransen Kjeringi Open går nemlig av stabelen her oppe hver vår. I dag skulle vi gå i noe roligere tempo enn konkurransefart.

Temperaturen hadde sunket et godt stykke ned på gradestokken i forhold til hva som har vært tilfelle de siste ukene. Tipper den lå mellom 10-20 minusgrader. Været virket også samarbeidsvillig denne dagen. Derimot skiføret var ikke så mye å skryte av de første kilometerne. Fulgte en jordete traktorvei til vi kom inn i lysløypa som heldigvis var oppkjørt. Fulgte skiløypa videre mot Stokksete et stykke før den svingte mot venstre i retning Rjupeskard. Ble vitne til en nydelig soloppgang i nærheten av Kallbakk. Godt å se sola igjen! Oppe på snaufjellet blåste det en god del og snøen føyket sporene våre igjen på få minutter. Her var det bare å gjemme seg inne i hetterommet og beskytte ansiktet for frostskader.

I de siste bakkene før toppen ble noen litt mer utålmodige enn andre, og gruppa ble litt delt helt til vi nådde fortoppen sør for pkt 1267. De andre var fornøyde med å ha kommet opp hit og var ikke like interessert som meg i å absolutt måtte bortom det høyeste punktet. Imens de tok en pause i le av varden sprang jeg kjapt bort til pkt 1314. Fikk tatt et bilde etter å ha varmet opp batteriet. Fy søren som det blåste. Her overlever man ikke lenge om man har dårlig med klær...

Rakk tilbake innen de andre var i ferd med å begynne på de første svingene ned igjen. Jeg og Victoria startet turen ned noen minutter etter resten av gruppa. Selv om det hadde blåst friskt var likevel snøen meget grei å kjøre i, og vi fant god puddersnø flere steder. Superfint!:) Gjengen ble samlet et lite stykke lenger nede da en måtte fikse noe med bindingen. Så var det bare å gønne på videre.

Plutselig kom vi over et parti med skaresnø og her var Vilde uheldig, ramlet og fikk store smerter i den ene skulderen. Et øyeblikk var hun redd den var kommet ut av ledd, men det viste seg at det heldigvis ikke var så alvorlig. Etter å ha kommet seg til hektene fortsatte hun og resten i fin stil ned til Stokksete.

Her fristet det å bare fortsette ned skogen til Henjadalen og bestille taxi opp til Kleppa. Ble likevel nødt til å kave oss opp igjen til skiløypa og skøyte oss tilbake til bilen. Jentene lurte oss gutta ved å ta en svarvei og stod overraskende nok og ventet på oss på parkeringsplassen. Vi hadde brukt to timer mer enn hva jeg hadde regnet med så jeg heiv meg i bilen for å såvidt rekke en superkjapp dusj før jeg møtte på jobb.

Tusen takk for turen, folkens! :-)

Flere bilder

‹

›

Kart

NB! GPSen skrudde seg av et par kilometer før bilen.