Skriki – et kappløp med sola (15.01.2014)

Det var både opplest og vedtatt at det skulle bli knallvær denne onsdagen, noe det også ble! Heldige som vi var sluttet undervisningen på skolen allerede kl. 10.30, dermed fikk vi en perfekt anledning til å komme oss til fjells for å nyte årets fineste dag så langt. Kl. 12.00 stod jeg, Jørgen, Oda og Rasmus klare for tur til Skriki med start fra Norum. Temperaturen var kjølig på grunn av klarværet, så vi startet med en god del klær på oss. Presterte å miste traktorveien som går oppover til Breidesete allerede etter et par hundre meter, noe som medførte at vi måtte klyve over et 2,5 meter høyt gjerde... Etter litt leting var vi tilbake på traktorveien og kunne fortsette ufortrødent videre. Det var lite snø i lavlandet, så vi bar ski/snowboard på sekken opp til ca. 400 moh der vi fikk bruk for dem.

Observerte en del is rundt Haukabergfossen på norsida av dalen, men fortsatt litt få sammenhengende linjer. En uke til så blir det nok isfest!:) Holdt et jevnt og fint tempo opp til Breidesete hvor vi fikk se sola for første gang i dag. Misunte ikke Jørgen som gikk med truger og snowboardet på sekken. Vi andre som hadde randoski hadde en langt lettere oppgave. Fra Breidesete fortsatte vi langs en rygg med rødmerket sti på sommeren opp til snaufjellet. Skaresnø dekt av et lite pudderlag under 900 moh og mer vindpakket snø lenger oppe med løssnø i enkelte konkave formasjoner. Et faretegn var all rimfrosten som hadde dannet seg etter nattens klarvær. Dersom dette får stå til neste snøfall må vi være oppmerksomme på potensiell skredfare.

Fra å kose seg i ulltrøye i den varme sola nede i skogen ble vi nødt til å ta på jakka her oppe, for nå blåste det ganske friskt. Jeg registrerte at det ikke var veldig lenge til sola forsvant bak Fresvikbreen, så jeg satte opp tempoet for å rekke til topps før solnedgangen. Nådde toppen drøyt tre timer fra start ved Norum.

For en utsikt! Helt fantastisk panorama med en utrolig variasjon fra fjordarmer til fjell i de villeste formasjoner. Øyefanget var utvilsomt på Hurrungane i vest som glitret i aftensola som det reneste Soria Moria-slott tatt ut fra Theodor Kittelsens maleri.

Etter en runde med bildetaking, jubelrop og begeistring måtte vi straks begynne på tenke på returen om vi ville oppleve nedkjøringa i sola. Klokka tikket og det endte opp med at vi kun fikk et par hundre høydemeter med sol før vi havnet i skyggen. Heldigvis var det fortsatt nok konturer til at resten av kjøringa ikke ble så ille. Tok en direktevariant ned mot Ylmedal. Her gjaldt det å finne de mest åpne partiene, hvis ikke havnet man bare i tett bjørkeskog. Det gikk brukbart selv om det ble litt hekting her og der.

Ikke lenge etter Ylmedal valgte vi å ta skiene på sekken. Rasmus prøvde å utfordre skiføret et lite stykke til, men innså at oppskrapet skisåle ikke er så kult og kastet omsider inn håndkleet. Traskinga ned til bilen gikk var lettgått, og vi var alle enige om at dette var en super tur. Til alle skibomser: Sogndal er mer enn bare Sogndalsdalen!

Flere bilder

‹

›

Kart og turdata

Start date	15.01.2014 11:52 (UTC+01:00)
End date	15.01.2014 16:41 (UTC+01:00)
Total Time	4h 48min
Moving Time	3h 29min
Stopped Time	1h 19min
Overall Average	2.4km/h
Moving Average	3.4km/h
Distance	11.8km
Vertical meters	1,291m