Isjakt i Lærdal (17.02.2014)

Møtte Julian på Kaupanger kl. 8, og sammen kjørte vi til Lærdal for å finne oss en foss å klatre på. Mildværet de siste ukene har satt preg på de aller fleste fossene i lavlandet, men over ca. 600-700 moh er det fortsatt gode muligheter i området. Planen var i utgangspunktet å klatre fossen «No country for old men» i Råsdalen, men da vi skulle kjøre innover dalen ble vi overrasket over at veien var stengt med bom. Vi sto der som to store spørsmålstegn... Det er jo mye isklatreaktivitet i denne dalen, men hvordan kommer de seg inn? Banket på døra til flere gårder i nærheten, og etter mange mislykkede forsøk kom vi i kontakt med en av grunneierne. Han kunne dessverre ikke låne oss nøkkel på grunn av noen avtaler med kommunen som eier veien. Mange åpner bommen på ulovlig vis, men han håpet ikke at vi ville ty til slike metoder. Ringte deretter til oppsynsmannen i teknisk etat i Lærdal kommune, men heller ikke han ville låne oss nøkkel. Tror dette kan ha med dødsfallet ved Kjørlifossen for noen uker siden... Jaja, da får vi komme tilbake en annen gang, da med sykkel!

Kjørte videre i retning Filefjell for å se etter andre mulige fosselinjer. Etter å ha kommet ut av Tuftåstunnelen la vi merke til mange potensielle linjer, både på nordsida mot Heggsnosi og i sørlig retning mot Bringe. Etter litt studering falt valget på en åpenbart fin linje en kilometer i sørvestlig retning fra utgangen av tunnelen. Fulgte en traktorvei noen hundre meter før vi skar oppover langs en morenerygg. Etter hvert ble det plutselig meget dyp snø og vi sank ned til lårene for hvert steg. Fossen som virket så nærme ut var likevel et stykke unna. Fra bilveien så det ut som vi ville bruke drøyt ti minutter opp, men realiteten var i underkant av en time! Skulle vel heller vært på ski under disse pudderforholdene vi har nå...

Fossen er todelt. En nedre del på to taulengder rundt WI4 og en søyle 50 meter lenger oppe på en taulengde WI4+. Isen virket veldig god, og jeg likte formasjonene. Julian fikk æren av å starte showet i første taulengden. Denne anslår vi til en svak WI4. Han hadde litt krøll med en ny taubrems han hadde kjøpt i Nederland, så tok litt tid før jeg kunne komme etter. Fin is ja, ikke noe spesielt å si på forholdene. Andre taulengde ledet jeg. Her rant det litt vann, så det gjaldt å forte seg opp. Litt brattere her, så en blank WI4 er rimelig gradert. Kom meg til toppen av fossen og satte standplass i en solid bjørk.

På forhånd hadde vi ikke tenkt til å klatre den avsluttende søyla, men da vi kom på klossere hold så den ikke så gæren ut. Mange formasjoner og små hyller å stå på. Vi tok stein-saks-papir om hvem som skulle få lov til å lede. Julian vant, men etter en vurdering valgte han å la meg lede siden han ikke hadde ledet så bratt tidligere. Ok for meg!

Klatringen var veldig fin. Flere gode hvileplasser, og i de bratteste partiene fikk jeg gode økseplasseringen som skapte trygghet. Kom meg til toppen litt bakpå etter å ha gått ut nesten 50 meter med tau. Julian kom etter og var i ekstase han også, selv om han gikk på topptau var dette veldig moro syntes han.

Så var det tid på retur. Rappellerte ned begge fossene på en 50 meters rappell hver fra bjørketrær. Registrerte en gammel slynge som vi tok med oss. Dessverre var nok ikke vi førstebestigere. Tvilsomt om det er så mange åpenbare fosser som ikke er gått i Lærdal og Gudvangen. På vei ned til andre rappell presterte Julian å tryne i den dype snøen. I ettertid fant han ut at han nok hadde klart å miste en isskrue i fallet. Shit happens!

Utmarsjen gikk ellers greit tross den dype snøen. Julian fant heldigvis en teknikk for å karre seg ned uten å skape trøbbel for venstrekneet som han sliter med. Vel nede ved bilen bar det rett til Fodnes-Manheller ferga for å feire med sognesvele!:)