Frudalshesten - barisvær, drømmeføre og uflaksdag (19.02.2014)

Dagen etter turen til Grøndalseggi kom for alvor godværet som meteorologene hadde lovet. Det føltes unaturlig å sitte inne i en forelesningssal i morgentimene mens dyrebare timer fløy av gårde. Heldigvis slapp jeg ut igjen rundt kl. 12 og nå bar det rett til fjells! Jack som nettopp hadde kjøpt seg randoski hev seg med i bilen, og oppe ved Hodlekve plukket vi opp Lotte som allerede hadde rukket ei langrennsøkt på noen mil. Videre kjørte vi til parkeringen ved starten av Frudalstunnelen og var klare for en herlig ettermiddagstur til Frudalshesten. Det var i det øyeblikket jeg lukket opp bagasjeluka at jeg merket at et eller annet manglet – sekken! For første gang i livet har jeg klart å glemme igjen tursekken, til stor latter fra det eminente turfølget!

Tok en beslutning om at de andre bare fikk begynne å tusle i rolig tempo mens jeg satte meg i bilen tilbake til fjøra for å hente sekken som lå pent plassert ved utgangsdøra. Vel tilbake i Frudalen lå jeg nesten tre kvarter bak de to andre, så nå ble det skialpinisme i praksis på høyeste gir for å nå igjen det tapte. Nesten greit at de første relativt flate kilometerne opp Frudalsbotnen lå i skyggen, hvis ikke hadde jeg svettet ihjæl. Øverst i Frudalsbotnen nådde jeg igjen Jack og Lotte som beskuet noen skikjøreren på vei ned fra Salen. Her var det sol, varmt og vindstille, så videre oppover ble det baris på hele gjengen!
Solstrålene hadde påvirket snøen en god del, men det var ingen tegn til ustabil lagdeling eller fersk fokksnø i dette sørhenget. I de bratteste hengene hadde det gått en del våte løssnøskred, men dette utgjør ikke den største faren. Det verste får vår del var at det begynte å kladde som et helv… videre oppover. Lotte skyldte på sykdom og dårlig form på forhånd, men faktum var at det var hun som lå i teten hele veien opp og måtte vente på oss treigingene. WTF?

Denne dagen hadde vi uansett god grunn til å ta det med ro og nyte været og den fantastiske naturen vi har her i Sogn. Var godt å endelig komme opp på siste toppflata før toppen. Lotte hadde kommet frem til varden for lengst… Ble heldigvis tid til å kose seg litt med sjokolade og niste. Prøvde for moroskyld å plukke ut topper vi kunne se i det fjerne, det var ikke reint lite! Møtte et par blide damer som hadde gått traversen over Frudalsbreen og som nå så fram til nedkjøringa mot Frudalsbotnen. Det gjorde vi også! Av med feller, på med brillan og så sette utfor i eventyrlig puddersnø! Her var det bare å kose seg hele veien, helt til jeg skulle hoppe over en kløft og tuppet skiene rett inn i en skavl jeg ikke klarte å se. Bråstopp, rett på trynet. Resultat – brukken høyreski og delvis ødelagt venstrebinding!

Jippi! Jeg måtte visst ofre både det ene og det andre for at værgudene skulle gi meg en knallværsdag… Først glemme sekken, og så brekke skia! Måtte jo bare ta det med et smil og riste på hodet. Var fin trening i å kjøre videre på én ski med åpen hæl. Dette symboliserte slutten på årets Fjellsportfestival for min del. Uten ski kunne jeg like gjerne dra på isklatrefestival på Rjukan i stedet…

Anyways, tusen takk for en ellers fantastisk tur, Jack og Lotte! :)