Rjukan Ice Festival 2014 (21.02.2014)

Hadde i utgangspunktet planlagt å delta på Sogndals store vinterhappening - Fjellsportfestivalen i år. Men etter å ha brukket randoskia på vei ned fra Frudalshesten orket jeg ikke å være igjen mens kompisene kommer hjem fra tur hver eneste kveld med pudderglis fra øre til øre… I stedet ble det same procedure as last year – Rjukan Ice Festival. Som i fjor var jeg en av svært få som deltok på nattklatringa fredag kveld. Sammen med guide Tom Brodie og Alan Cooney fra Fjellogpadleskole og noen andre som var på kurs med disse (Andreas, Kat og Mike) dro vi Vemork for å topptaue på Vemorkbrufoss vest med hodelykter. Det var en veldig trivelig gjeng og vi hadde det veldig moro selv om isen til dels var ganske tynn i toppen. Litt andre forhold enn i fjor…

Deretter reiste vi ned igjen til sentrum for å få med oss foredraget til Martin Skaar Olslund som viste oss flotte bilder fra fjorårets isklatresesong. Neste dag hadde jeg pratet med Gunnar som jeg møtte på fjorårets arrangement om å klatre en foss som heter Bølgen (WI3, 200m). Kjørte inn til enden av veien forbi Fredheim og stampet meg oppover i snøen mot de halvvegs nedsnødde islinjene. Gunnar og en annen kompis av ham valgte å droppe fossen på grunn av det økende mildværet som rådet. Jeg burde vel, sett i ettertid også ha gjort samme beslutning. Likevel bestemte jeg meg for å gjøre en rask frisolobestigning av denne klassikeren.

Nedre del er relativt vedvarende grad 3, men det blir gradvis slakere og slakere. Det største faremomentet i dag var våte smelteskred av snø og is som lå i flankene ovenfor fossen. Derfor ønsket jeg å være kortest mulig tid i eksponeringsområdet. Klatret meg opp forbi den siste bratte fossen i skogen før jeg pakket fram rappelltauet fra sekken. Nådde toppen etter 45 minutter fra bilen. Ble nødt til å ta totalt 6*30 meters rappeller ned igjen. Nå var jeg glad jeg ikke var på vei opp, for nå raste det store mengder med våt snø ned hele facen. Et sted gjorde jeg en «Signar» og kom på at jeg hadde glemt igjen isøksene oppe ved rappellfestet. Pokker! Heldigvis hadde jeg ikke dratt ned tauet slik at jeg kunne dra meg opp igjen i dette. Kjedelig å måtte legge igjen så dyrt utstyr…

Kom meg med tid og stunder ned på trygg grunn og kunne spankulere rolig ned igjen til bilen. Kom på at jeg hadde lagt isøksbeskytterne igjen på bilspeilet før jeg startet turen. Dette kom jeg på etter å ha kjørt et stykke, men fant dem aldri igjen selv om jeg dro tilbake for å lete… Pytt, får vel klare meg uten beskyttere fra nå av. Kjørte opp til Krokan for å sjekke stemninga, samt delta på årets prestisjetunge speed climbing konkurranse. Målet var å komme lenger enn i fjor da jeg røk ut i første heat mot Johan. Var god stemning her oppe og Jakob var som alltid en stor motivator som speaker/karaokesanger under konkurransen. Fikk til speed-klatreteknikken bedre i år og kom meg videre fra to heat. Røk ut i kvartfinalen etter et avgjørende fall og dårlig linjevalg. Uansett, alltid morsomt å være med på dette showet!:)

Tok farvel med Rjukan for denne gangen siden jeg skulle rekke tacomiddag med family’n på hytta på Blefjell. Fikk derfor ikke med meg foredraget til Andrew Kirkpatrick senere i kveld.

Takk for i år!:)