Forholttinden – tåketur på påskens beste dag (20.04.2014)

Søndag 1. påskedag var det meldt det beste værvarselet som Troms hadde hatt denne ellers skuffende påsken. Jeg og Kent Hugo var gira på et forsøk på Trolltinden og Forholttinden ved Jægervasstindane. Dette er bratte topper, og med tanke på uværet som herjet på påskeaften var det grunn til at Øyvind og Ole Fredrik på forhånd var skeptiske mtp skredfaren og heller dro på Sorbmegaisa og Middagstinden. Det viste seg å være et sjakktrekk av dem, spesielt med tanke på været på deres siste topp. Siden det eneste partiet jeg og Kent Hugo skulle forsere lå vestvendt var vi optimistiske i og med at stormen nettopp hadde blåst fra vest og forhåpentligvis blåst snøen over i østvendte helninger. Vi skulle nå i alle fall gjøre et forsøk og ta vurderinger undervegs.

Kjørte fra Kent Hugos hjem på Laksvatn tidlig på søndag og ankom bommen på nordsida av Jægervatnet rundt kl. 09. Ifølge yr.no skulle det nå være 40 % skydekke, men noen blå himmel kunne vi ikke se. Tåke på toppene og snøbyger var de fæle fakta. Vi bestemte oss for å vente i bilen en halvtimes tid før vi omsider begynte å rusle rolig i vei. Været så ut til å bli noe bedre, og vi fikk faktisk gløtt av sol idet vi trasket langs veien mot Jægervasshytta. Dette området rundt Jægervatnet har jeg delvis dårlige minner fra mtp turen til meg og Kent Hugo til Jægervasstindene i 2012. Da måtte vi bære skiene gjennom skog, gjørme og steinur helt opp til 400 moh. Grøss og gru!

I dag var det andre boller og vi kunne beholde skiene på hele veien fra bilen. Ved enden av veien inn mot hytta der stien begynner skrådde vi mot venste i retning 234-vannet. Her er det fristende å vinne høyde litt for fort, så det er viktig å passe på at man ikke kommer alt for høyt opp i skråningen. Fra 234-vannet måtte vi opp en bratt og steinhard flanke på godt og vel 40 grader for å komme oss opp i skaret mot Forholtbreen. Her hadde vi med fordel kunne brukt skarejern. Noen plasser er ganske utsatte dersom man kommer på glid. Jeg presterte å miste den ene skia etter å ha tråkket skikkelig til, men jeg klarte heldigvis å hindre at den seilte avgårde. Forsøkte deretter å ta skiene på sekken og gå til fots, men da jeg sank ned til knærne var det bedre å gå videre med ski på beina og isøks i hånda.

Vel oppe i skaret tok vi en liten pause, selvsagt på den mest vindutsatte plassen sett i ettertid. Været hadde hatt en negativ utvikling den siste timen og tåken lå klistret rundt Trolltinden og Forholttinden. Av og til dukket Trolltinden fram fra skyene. Den så både bratt og truende ut med sitt kvasse toppspir. Det skulle bli spennende om vi kom oss opp dit. I sekken hadde vi med oss et randotau og et enkelt utvalg av sikringsmidler. Vi fortsatte rolig oppover med «dunjakkepuls». Siden yr.no mente at været bare skulle bli bedre utover dagen følte vi ikke noe nevneverdig tidspress. Trolltinden var uansett uaktuelt i null sikt.

Etter hvert kom vi opp på Forholtbreen og bort til innsteget der det bratner til opp mot skaret mellom Trolltinden og Forholttinden. Det viste seg at det var to rennesystemer som gikk oppover til skaret. I tillegg spottet vi noen mulige renner som gikk mer direkte opp mot Trolltinden. Vi oppdaget raskt at vinden ikke hadde blåst akkurat slikt vi hadde håpet på. Her lå det masse fersk vindtransportert fokksnø som hadde blåst fra en noe mer nordlig retning. Etter å ha gravd en snøprofil observerte vi rundt 30 cm fersk fokksnø over et lag med rennsnø. Muligens kan rennsnøen være haglkorn i og med at det kom noen kraftige haglbyger i går. Dette dannet i alle fall et svakt lag, og løste ut ganske lett på kompresjonstest.

Vi var fornuftige og valgte å ikke gå opp denne flanken. I stedet gjorde vi et alternativt rutevalg og så oss ut en rute opp mot vestryggen på Forholttinden. Snøen var mye mer avblåst og hardere her. Enkelte plasser var det litt tvilsom snø, men vi kom oss ganske raskt opp til et steinete parti som vi fulgte resten av veien opp til ryggen uten noen fare for skred. Vestryggen så spenstig ut med en del luftige og bratte partier. Vi tok det forsiktig med stegjern og isøks som hjelpemiddel. Tauet lå klart i sekken, men vi følte aldri noe behov for dette. Dette kommer nok veldig an på snøforhold. Et sted måtte vi traversere ut mot venstre for å omgå en brattere hammer, ellers fulgte vi ryggen direkte så og si hele veien til toppen av Forholttinden.

Dessverre ble vi også i dag belønnet med null sikt på toppen. Vi hadde allerede gitt opp planene om Trolltinden i og med at det hadde blitt en særdeles lang tur å måtte gå over hele Forholttinden på vei tilbake igjen. I tillegg var klokka mye og motivasjonen særdeles lav på grunn av været. Vi ventet på mulig utsikt en god halvtime uten hell før vi ruslet tilbake igjen. Før vi forlot ryggen på vei ned mot skiene tok vi en ny ventestopp, og her fikk vi faktisk noen glimt av Tvillingtinden og Ullsfjorden innimellom. Er kjedelig med turer uten utsikt og fine bilder...

Tilbake ved skiene fikk vi en brukbar nedkjøring. Kjørte en og en i det bratteste partiet. Da vi var nede på flatene etter 234-vannet dukket jammen meg sola fram. Det viste seg at nesten alle andre topper hadde skyfri himmel bortsett fra Forholttinden og Stortinden. Urettferdig!

Da vi etterpå fikk sms fra Øyvind om at de hadde kjørt i den deiligste smørsnøen i kveldssola på Middagstinden ble ikke humøret noe bedre. Sånn er det, den som intet våger intet vinner. Av og til må man bare ta sjansen, selv om man ikke alltid har lykken med seg.

Ble fin cruising ned den supertette skogen mot veien før en real stakeøkt tilbake til bilen. Kjørte til Lyngseidet for å kjøpe en trøsteburger og ellers nyte den fine ettermiddagen fra bilsetet.

Uansett, takk for turen, Kent Hugo! :)

Flere bilder

GPS-sammendrag

Start date	20.04.2014 10:26 (UTC+01:00 DST)
End date	20.04.2014 17:28 (UTC+01:00 DST)
Total Time	7h 01min
Moving Time	4h 27min
Stopped Time	2h 34min
Overall Average	2.7km/h
Moving Average	4.2km/h
Distance	18.9km
Vertical meters	1,546m