«Den Store Misunnelse» - Sogndals lengste klatrerute (28.04.2014)

Etter å ha fått det for øre at Sigbjørn Veslegard, en av Sogndals storheter innenfor klatremiljøet, hadde boltet en lengre rute i sørøstveggen på Skardsbøfjellet ble jeg fort nysgjerrig. Da Kristoffer tok turen noen dager tidligere fikk jeg sparket i ræva som gjorde at jeg fikk med Julian på et forsøk på denne ruta som kalles «Den Store Misunnelse» (150 meter/6 tauleengder, grad 7-).

Klatrefører laget av kreatør Sigbjørn Veslegard - http://heihaaklatring.blogspot.no/p/fardal.html

Kun 10 minutter fra Sogndal sentrum satt vi i bilen ut mot parkeringa ved Øyre ovenfor Fardal. Ikke flust med parkeringsmuligheter, så om nødig bør man spørre bonden om lov til å parkere på tunet eller lignende. Herfra så vi rett opp på veggen. Ruta ligger til venstre for et hjerteformet ferskt rasområde. Innmarsjen var ikke helt den store opplevelsen. Kommer sikkert an på hvor man går, men der vi gikk var det løse steiner, tornekratt og skrenter. Etter rundt 20 minutter gange stod vi ved innsteget. Forventningene var ikke all verdens. Vi var blitt fortalt at klatringen kunne være noe løs, så vi var oppmerksomme på akkurat det.

Vi racket opp og pakket klar én sekk som andremann fikk æren av å bære. Jeg startet showet med å lede opp en 45m lang taulengde. Passerte et rappellanker etter drøyt 30 meter siden det var anbefalt å klatre videre opp til andre anker der det kun var to ekspansjonsbolter. Klatringen opplevde jeg som overraskende fin. Noen korte partier var hardere enn andre (grad 6+), men man fant alltid steder å hvile/planlegge turen videre. Boltinga var gjort møysommelig og tett slik at man slapp skumle runouts. Kudos til Sigbjørn for arbeidet han har gjort med denne ruta!

Julian kom etter og opplevde klatringa som langt tyngre enn meg. Sikkert en blanding av at han hadde sekk og det mentale aspektet med å klatre lengre vegger. Det kreves tilvenning. Jeg vet jo at Julian er meget sterk når det kommer til cragklatring. Det ble til at jeg ledet samtlige taulengder videre med unntak av den siste korte ved uttoppinga. Taulengdene var gradert 1: 6+, 2: 7-, 3: 6-, 4: 6+, 5: 6+, 6: 4+. Etter min mening var graderinga ganske soft og ikke særlig vedvarende. Siste taulengde var nok hardere enn 4+, heller nærmere 5+/6- tipper jeg. Klatringa var heller ikke så løs som jeg hadde forventet. Mange seksjoner var artige, og herlig eksponerte! Spesielt et morsomt takoverheng i andre taulengde. I tillegg har man jo nydelig utsikt over Sogndalsfjorden fra veggen, snakk om flotte omgivelser!

Vær obs på at siste standplass på toppen er et maurhelvete... Returen gikk langs et hjortetråkk rundt åskanten til Alpastølen. Måtte hoppe over et piggtrådgjerde her og klarte å få en skikkelig rift i buksa. Æsj! Fulgte deretter traktorveg ned til Alpen gård og bort til der vi hadde parkert bilen.

Takk for en luftig ettermiddagstur, Julian!:)