Lodalskåpa (15.06.2008)

http://www.fjellforum.no/forums/topic/10143-lodalsk%C3%A5pa-og-brenibba-15juni-2008/#comment-123472

Ingen kan beskylde yr.no for å bomme på værvarslet denne dagen. Det ble akkurat slik det var meldt. Knall sol fra blå himmel. Jeg var litt engstelig når vi skulle dra såpass langt og jeg fikk stadig høre at det var JEG som hadde lovet at det skulle bli bra vær..

Da vi våknet ved Bødalsetra kl. 04.30 var det nettopp knallvær. Jeg pustet lettet ut...Litt før kl 05.30 langet Odd Arne, Gråbein og jeg avgårde i bra fart med sekk og ski på ryggen. Vi åpnet hardt og økte etterhvert...svetten silte og pulsen steg innover i bjørkeskogen og i de bratte kneikene før snaufjellet.
Ingen av oss hadde vært her inne før og vi var svært spente på turen. Jeg trodde turen måtte utsettes til neste vår, men nå var vi der endelig.. Et fantastisk skue møtte oss da vi sto ved den store varden før breen. Lodalskåpa lå der og badet i sol. Så nesten ubestigelig ut. Det så styggbatt ut mot toppen og i flanken ned mot Kåpevatnet. Som så mange ganger før så viser det seg at når man kommer nærme nok, er det slett ikke så bratt og farlig som det ser ut fra avstand. Flanken så slett ikke så bratt ut da vi gikk forbi Veslekåpa og nærmet oss Vestlandets Dronning.

Vi tok på oss stegjern og begynte å krysse flanken og oppstigningen mot selve toppen. Styggbratt opp der, ingen tvil om det. Gode forhold gjorde dettte bare artig. Etter 5t10min sto vi på toppen!! En av mine drømmer var gått i oppfyllelse. Tenk,- jeg på toppen av Lodalskåpa! Denne toppen har jeg tenkt på siden 80-tallet! Nedstigningen gikk veldig greit og vi gikk oppom den vesle toppen innunder Lodalskåpa for sikkerhets skyld. Det er vel kanskje ingen timetring, men vi har vært der....

Turen videre til Brenibba ble en riktig kosetur, selvom Gråbein satte opp farten betraktlig de siste 100 høydemeterne og pulsen min steg for å ikke slippe han. Man presser hverandere litt til tider på slike turer...tar også slike fjellturer som ei skikkelig treningsøkt. Etter ei lang pause på Brenibba så vi veldig fram til å stå på ski nedover! Hvilket føre og hvilke svinger vi fikk til! Ikke i de bratteste partier riktignok....der safet vi... Snøen lå ned til ca 1250 meter tror jeg. Til slutt var det bare noen bratte snøfonner i den bratte ura som vi skled på. Jeg tryna skikkelig og rullet rundt og stoppet i enden mot en stein...med sekken først. Ikke ufarlig dette vi driver med!

Vel ned igjen på den gode stien i bunnen av dalen møtte vi en fører(guide) med et følge som skulle inn mot breen. Han kunne opplyse at han hadde vært på Lodalskåpa hele 109 ganger. Toppen og turen er fantastisk den altså, men...det har vel kanskje vært jobben hans.. Vi kom oss ned til Bødalsetra etter nøyaktig 10t25min. Svette og illeluktende tok vi en skikkelig nakenvask i den brrrrr kalde elva før vi satte kursen hjem igjen. En topp tur som anbefales på det sterkeste!