Storen (23.08.2008)

http://www.fjellforum.net/viewtopic.php?t=13498&highlight=atomsilda

Tvilende og skeptisk til mine kunnskaper til klatring generelt, sa jeg ja til et tilbud fra «Busken» om å bli med på Store Skagastølstind.....Storen!! Den bærer sitt navn med rette! Jeg skulle få bli med Busken, Morten og Ingar. Sistnevnte var liksom føreren vår på denne turen. Jeg hadde vel tenkt at denne toppen sammen med de andre skumle toppene i Hurrungane skulle komme seinere i min toppsamling. Føler meg liksom ikke helt klar for disse virkelig alpine toppene. Likevel sa jeg ja og tenkte for meg selv at jeg kanskje ville feige ut...Mine turer med Mayhassen har riktignok fått meg til å strekke grensene litt etterhvert...Har vært på mange topper, men denne Storen var virkelig en gigant! Alpin så det holder.

Vi valgte å komme avgårde tidlig og startet kl 04.30. Vi langet avgårde oppover og var oppe på bandet etter ca 2t15min. Jeg må innrømme at Storen så virkelig skremmende ut der oppe i tåkedottene. Hadde en liten tvil inni meg, men så på det som en skikkelig utfordring og en test på min toleranse for høyder og stup...Det var tørre fine forhold og dette gjorde forholdene gunstige oppover svabergene fra «Hytta på Bandet.».-For bratte svaberg og grus er det mye av oppover. Imponert over de som ferdes på slike områder i regn og skodde...Selvom vi var tidlig oppe var det allerede klatrere på vei opp noe som skulle vise seg å forandre våre planer for bestigning av Storen. Planene var å gå til Hjørnet og gå Heftys renne, men da vi kom dit var det allerede folk der på vei opp. Ingar mente derfor at vi heller skulle forsøke oss på Andrews renne. Javel,- tenkte jeg...hadde ikke gjort mye research om Storen og visste lite om denne plassen. Det var visst færre som gikk der skjønte jeg etterhvert...

Vi gikk nedover igjen et stykke og og fant til slutt Andrews renne. Vi kom nok innpå den et lite stykke opp uten sikring og det var jo greit...Her ble det tøft ja....Tau og utstyr ble gjort klart og snart var Atomsilda klar som skjelvende aspeløv....Det kom en svensk fører med et par som vi lot gå føre oss. Denne karen hadde full kontroll og fikk sine to svensker oppover renna. Imponerende og rask denne karen. Det blir en del venting...mer enn jeg hadde drømt om på forhånd. Sikring og klatring tar tid. Sola kom ikke inn i renna og gjorde det kaldt og jeg skalv...ikke så mye av redsel akkurat, men det var guffent der..litt is og og noe snø var det der også. Tre fire punkter var litt vanskelige i renna, men det gikk greit selvom det tok tid. Fantastisk da jeg kom på toppen av renna og så rett bort på Styggedalstindene og sola varmet i ansiktet. Hvilken utsikt!! Flere klatrere var på toppen og jeg var litt stolt av å ha klart å komme opp takket være Ingar og Busken. Helt toppers!!

Likevel,-man skal jo ned igjen og kan ikke slippe gleden helt løs ennå. Det var luftig ned til rapellpunktet, men elsker rapeller så denne over 50 lange rapellen var bare morsom der jeg dinglet i sola!! Vi rapellerte en gang til over noen bratte svaberg på veien ned. Det var deilig å stå ved «Hytta på Bandet» og få den virkelig gode følelsen av å ha klart det! En tøff tur...ikke for høydesvake personer. Likevel,-tror jeg det blir en stund til jeg prøver meg på Midtmaradalsryggen og Styggedalstindene. Det er mange topper på lista før disse...Takker gutta for en flott tur på «den mest alpine av dem alle»...Turen tok ca. 15 timer...ikke en spesielt hard tur, men mye venting og luftige områder der du virkelig måtte holde fokus..