Storivilen.. (12.01.2008)

http://www.fjellforum.net/viewtopic.php?t=10768&highlight=storivilen

Tre 2K topper, tre menn og en natt i telt ved Lendfjellet (1973 moh) fra den 12. til 13. januar..

Turen starter ofte noen dager i forvegen, og da tenker jeg på hele organiserings og planleggingsprosessen. Turen var egentlig innebefattet fire personer, hvor at en person måtte melde pass. Tre av fire er ikke dårlig, men fjerdemann (Håvard), lovte å komme sterkt tilbake på neste tur som nærmer seg med stormskritt.

Topper besteget;
- Storivilen (2068 moh), Moldulhøe (2044 moh) og Hesthøe (2021 moh)

Fredag 11. januar 2008

Jeg overnattet i telt ved parkeringsplassen på Geitrygge, (for de lokalkjente; der skiltet til Lendfjellet står plassert). Atomsilda og Mayhassen skulle komme tidlig på lørdagsmorgenen mens jeg skulle sove natta i telt.

Lørdag 12. januar 2008

Mayhassen og Atomsilda dukker opp klokken 07.00 hvor vi starter å gå relativt umidelbart etter deres ankomst. De første hundre meterne føles lette, men dagens første utfordringer dukker opp fra ingensteds. Veien stoppet plutselig i ingenting, og vi måtte regelrett kave oss opp igjennom skogen noen hundre meter før stien dukket frem igjen. Glade som barn på julaften var vi da vegen dukket opp igjen, og med en stadig friskere luft beveget vi oss oppover. Som det står i boken til Morten; Enkel tur, men med mange høydemeter å overvinne. Sannere kan det vell egentlig ikke bli. Vi startet på 450 moh, og med sekker som veide opp i mot 20 kilo, var motbakken tyngre enn på sommerstid da man har en drikkeflaske rundt livet og joggesko på bena. Fra å ha startet ved soloppgang, nådde vi akkurat solnedgangen over Hurrungane på toppen av Lendfjellet. Denne solnedgangen må vell nesten sies å være turens høydepunkt ved siden av Cognac’ en som ble drukket i teltet i etterkant. Noen slurker med vann og med sekkene trygt plassert ved toppen av Lendfjellet gikk vi til fots mot Storivilen (2068 moh). Jeg må ikke glemme å nevne at både Atomsilda og Mayhassen hadde store problemer med fellene under oppstigningen, og man skal ikke se bort fra at det i løpet av kort tid vil bli investert i nye langfeller for Mayhassen, og ny fellelim for Atomsilda.
Som det ble poengtert av Mayhassen ved toppen av Storivilen, var dette vår første 2K topp vi hadde måtte benyttet blits for å få noe bra bilde av toppvarden.

Etter 2,5 time til fots var vi tilbake til sekkene, og prosedyrer for teltoppsett var i gang. Klokken til Atomsilda viste at vi hadde gått hele 1990 høydemeter denne dagen. Teltet ble satt opp midt i en steinur, og det var til tider noe vanskelig å få feste fast teltet med ski og staver. Noe mat og noe sterkt å drikke gjør alltid godt for sjel, og jeg tror førstemann sov klokken 20.00. Man kan klage over underlaget teltet var satt opp på, men det er sjelden jeg sover 12 timer nesten uavbrutt slik som jeg gjorde denne natten. Vi våknet til vår store forundring klokken 08.30 og var noe imponert over at vi hadde sovet så lenge. Det var kanskje ikke verdens beste underlag å sette opp teltet på, men jammen hadde vi hatt en lang natt søvn.

Søndag 12. januar 2008

Klokken 10.00 var alt av morgenstell, frokost, smelting av snø og pakking av telt unnagjort. Atomsilda hadde bestemt seg på bakgrunn av noe løs mage å kjøre rett ned til bilene og få seg litt hvile, mens jeg og Mayhassen hadde planlagt turen til Hesthøe og Moldulhøe. Mayhassen hadde kanskje en noe mer positiv holdning enn meg de 8 timene som fulgte. Turen til Moldulhøe gikk relativt enkelt, og det var stor stas da skydekket sprakk opp i noen få sekunder. I stigningen til Sandgrovhøe opplevde jeg å gå i en total komatøs tilstand, der tankegangen egentlig ikke var så altfor avansert. På toppen av Hesthøe kjenner jeg en skikkelig glede av å ha egentlig erobret en relativt enkel men allikevel tøff topp. Klokken har da allerede blitt 13.00 og fargen på himmelen tyder på at solen skal ta kveld denne dagen også. I frykt for at solen skal falle nedenfor horisonten mens vi er på fjellet så prøver vi (Mayhassen) å guffe på litt tempo. Jeg holder et stykke, men etter hvert faller jeg sånn halveis i kjelleren og begynner å telle skritt. Ingen av oss nevner at det kommer til å bli mørkt, men jeg tror nok at begge tenker over det uten egentlig å ville nevne det. Ved bunnen av skaret mot Moldulhøe venter Mayhassen på meg, og vi drikker noe vann, og hiver innpå noen hurtigvirkende kalorier som skal fungere som brennstoff de tre kilometerne som er igjen til ryggsekkene våre. Det siste stykket tærer på kroppen, men det er en lettelse å se sekkene våre. Fra sekkende er det stort sett bare nedoverbakke (1600 høydemeter for å være nøyaktig). Lyset blir stadig svakere i det vi kjører nedover Lendbrean. Mayhassen får til en kjøreteknikk som består i å kjøre rett ned, mens jeg velger et noe mer konservativt Z-mønster som tar noe lengre tid. De siste 700 høydemetrene kjører jeg med hodelykt gjennom skogen og blir møtt av både Mayhassen og Atomsilda ved parkeringsplassen. Atomsilda som hadde kommet ned 6 timer før meg hadde faktisk tatt på seg spanderbuksene og kjøpt en cola til meg..

Noen ting vi kanskje må tenker over til neste tur;
- Invester i feller som holder hele turen (Atomsilda)
- Invester i helfeller (Mayhassen)
- Husk å få i seg nok drikke og mat (Askogvoll)

Tekniske detaljer
- Lengde på tur ca 39 kilometer
- Antall høydemeter ca 2300
- Antall Lomburgere, 2 stykker

Takk for årets første tur!