Med stødige skritt på råtten rygg (14.06.2014)  

Ja,-nå var tiden inne til igjen å dra tilbake til Semelholstinder. Det ble vendereis for Geir Arne og meg i fjor rett før klatringen opp mot Vesttoppen. Denne dagen skulle den bestiges. Utrolig nok..litt dumdristig av meg ble Gitte bedt med på turen. Jeg synes det var på tide at hun også skulle prøve seg på noe sprekere saker i fjellet. Med Odd Arne som skulle lede opp mot toppen skulle dette gå greit....mente jeg ;) Jeg burde vel ikke be med henne på en slik "bustete" plass. kanskje den VERSTE ryggen i Jotunheimen. Jeg fikk lokket henne med,- med antydninger om at dette var en tur på ca 7 timer....lettgått det aller meste...og det var ingen skam å snu!! Gitte er ei tøff jente som aldri gir seg,- og jeg hadde forhåpninger om å "lokke" henne helt til topps...

Det ble eventyrlig dag. Bedre dag for nettopp denne toppturen kan man ikke få. Det var flotteforhold innover Visdalen og vi fikk fine snøflekker å gå på innover mot Semelholet. Gitte slet litt i bakkene opp mot Visdalen, og jeg begynte å frykte for hennes ferd mot toppen. Synes toppen var langt unna ennå...

Plutselig var vi ved kanten av snøfonna/ breen nederst,- og vi startet på ferden oppover. Denne gangen ville vi følge i kanten på den morenen som deler Semelholsbreen. Et godt valg! Jeg hadde min tyngste sekk for året, og allerede tunge bein fra start gjorde det tøft. Likevel,- ved at Odd Arne og jeg byttet på å sette spor så geit det nå greit oppover. Etter en god rast oppe på moreneryggen ble tauet funnet fram. Etter å ha fått i oss litt "Battery" var vi klare for den bratte bakken igjen. Jeg gikk først i tauet og ville falle i en sprekk først....det var jo MEG som absolutt skulle på denne jævlige ryggen....spøkefullt fra Odd Arne. Vi gikk bratt opp breen og rett opp mot ryggen. Meget fin adkomst til denne toppen. Gitte var ved godt mot, men ble litt spakere da hun så hva som ventet. Ryggen er "stygg"...uryddig og løs. Vi gikk med løpende sikring og vi sneglet oss mot toppen. Gitte smilte og trallet for seg selv....merket jeg,- når hun følte at DETTE var for jævlig. Hun hadde ALDRI vært i tau noen gang!!! Dette var en tøff ilddåp. Selv jeg synes at denne toppen var "bustete". Glad jeg egentlig tok denne turen i dag og ikke seint i september som var planen.

Vi kom oss til toppen vi...etter å ha oppmuntret Gitte og hjulpet henne noen plasser med god guiding med hvor hun skulle sette føttene....fingrene. Det er skummelt mange plasser her opp.
Tiden gikk og vi var ikke på toppen før kl 17. Det ble nok ingen 7 timers tur dette gitt ;) Helbom. Veien ned til skaret tok tid. MYE verre å gå ned...spesielt for Gitte. Fikk assosiajoner til Tommy Steine på 71 grader nord der han fikk pannikk i fjellveggen. Gitte lå som en klegg inntil svaet noe nedenfor toppen og strevde med å finne risset...og tak. MEN...vi loset henne ned etter overtalelser....om å stole på tau...og oss! Ting tar tid....Likevel,- vi hadde en super tur og Gitte fikk virkelig sin ilddåp med tau i "heftig" terreng. Herlig når vi kunne sette føttene nede nederst på eggen og utpå breen som lå helt opp mot eggen.

Turen tilbake til Spiters gikk raskt. Slitne alle sammen, men enige om at dette hadde vært en "kongedag" i fjellet. Gitte har forresten tilgitt meg for å ha "lurt" henne, og var glad hun hadde blitt med selv om klokka var 02.00 før vi var tilbake i Gjøvik. Takker for turen og spesielt takk til Odd Arne som med stødig hånd fikset tau og sikringer mot denne tøffe toppen.

Start date	14.06.2014 10:09 (UTC+01:00 DST)
End date	14.06.2014 22:00 (UTC+01:00 DST)
Total Time	11h 50min
Moving Time	6h 39min
Stopped Time	5h 10min
Overall Average	2.0km/h
Moving Average	3.6km/h
Distance	24.1km
Vertical meters	1,250m