Midtre Skagastølstinden (18.07.2012)  

Sommerferiens store turmål var Skagastølsryggen. Å samkjøre turkompisers sommerferiekalender med de få dagene det er bra vær på ryggen er håpløst og jeg var forberedt på å kanskje vente til neste år igjen. Spesielt nå da været ikke var no særlig, i hvert fall ikke i starten av juli: regn, snø, skyet… ikke optimalt. Datoen er 17 juli og jeg befinner meg på hytta på Eidsbugarden med kjæreste og Vinjerockbilletter til festivalen som begynner om 2 dager. Klatreutstyret, eller i hvert fall mesteparten av klatreutstyret er tatt med i tilfelle det blir aktuelt.

Tidlig på morgenen får jeg en telefon fra Alex som forklarer at han er på Leirvassbu og at hvis vi skal få til en tur sammen må det blir i morgen. Alex har ikke noe klatreutstyr med seg, jeg er også litt begrenset på utstyrsfronten og det er meldt sol, snø og minusgrader. Vi ringer frem og tilbake en hel dag, Alex kjøper slyngebånd og splitter nye klatrehansker til oss begge, og først klokken 10 på kvelden, når jeg fikk låne en taubrems av noen hyggelige folk jeg møtte på Fondsbu vet vi at det blir tur. Jeg overhørte samtalen deres og fant ut at de skulle på Uranostind via søreggen, en tur jeg kunne anbefale av hele mitt hjerte! Jeg dro klokken 02:00 så det ble ikke mange timene søvn, men jeg var fullstendig opplagt, det skyldes vel den barnslige iveren og spenningen som man ofte får før en spennende tur.

Veiene mot Årdal var øde bortsett ifra 2-3 biler som kom i motsatt retning. I bakkene opp mot Berdalsbandet ble jeg møtt av en tåke og regn om hverandre, tanken på all snøen som ville legge seg på ryggen gjorde meg ikke rolig. Jeg har jo snudd der oppe en gang før, for 3 år siden, grunnen var snø da og. Motet og gleden kom raskt tilbake da jeg ankom Turtagrø, man kunne faktisk se hele Skagastølsryggen stikke ut av skylaget, snøen var der men det så jo bare helt rått ut! Alex har allerede stått opp og kan by meg på en varm frokost, Eggerøre og en kjøttblanding på boks, herlig! Klokken 04:30 er vi i gang.

Vi er ikke de eneste i løypa denne dagen, en gruppe skal klatre Dyrhaugstind/ryggen, en annen skal på Storen og en tredje skal på Skagastølsryggen. De som skal på Skagastølsryggen har tatt oss igjen og vi innstiller oss på å måtte gå som taulag nr 2. Inn Skagadalen går skravla om skagastølsryggen, alle utfordringene som venter: V- skaret, Patchells sva og den spenstige ryggen! Planen vår er Vesle skagastølstind og tilbake. På tindeklubbhytta finner vi to som skal på Storen, de har sovet på verandaen og er SØKKvåte! Visstnok en jævli natt.

Bakkene opp til nordre er lange og steinene er sleipe på grunn av snøen, men vi kommer etter en god stund opp til skaret mellom Nebbet og nordre. Her møter vi også taulaget som var foran oss. Nå var det plutselig vi som var først i køen! På vei opp til Nebbet er det et klyvepunkt som jeg husker fra forrige gang jeg var her, dette stedet synes både jeg og Alex er spenstig men vi kommer oss opp uten tau.

Så er vi omsider i V-skaret, det er en del snø og det ser bratt ut. Men vi tar frem tingene og gjør oss klare. Jeg forsøker på å sette standplass litt høyere opp enn bunnen av skaret, men så i et svakt øyeblikk, når jeg ikke finner noe å ha standplass i, og hendene kjennes kalde og veggen ser bratt ut, virker det plutselig som en god ide å la de andre få klatre først. Jeg begynner å tenke på å snu, dette ser altfor seriøst ut for meg, negative tanker strømmer inn i hodet mitt. Men Alex er optimistisk og sier: dette fikser du Bjørn-Even! Vi tømmer hanskene våre for vann og tar knebøy og en matbit. Taulaget på tre som er foran oss er dyktige og kommer seg raskt opp. Jeg tar en del knebøy til før vi går ned i skaret og etablerer dagens første standplass, og så er vi i gang! Først opp til et sva ved en bankebolt og deretter brattere klyving. Nå er alt bare bra, klatring var jo ikke så vanskelig og fingrene holder varmen! Ved Cruxet nøler jeg litt men kommer etter hvert opp på litt klønete vis. Cruxet er et bratt dieder hvor man må bevege seg ut til høyre og over kanten til en stor hylle når man kommer høyt nok. Her er det litt langt ned og rompa henger rett ut løse luften. Alex kommer seg også greit opp men har blitt kald av å stå så lenge på standplass, da er ikke små fingertak like morsomt…

Vi fortsetter og Alex forteller at han tror ruta går til høyre og så opp på Berges stol. Dette er enklere klatring men til tider herlig utsatt! Vi er nå på Berges stol og er stolte og glade, ruta opp til midtre forteller oss at vi tar med tauet. Så vi lar sekkene ligge på stolen. Vi beveger oss på løpende mellomforankringer, stedvis med standplass. Det er kun et sted som er seriøst, et skrått sva med riss for hender men ingen fottak, har hørt at det er lett fra Berges stol til midtre men her hadde jeg ikke gått uten tau. Vi ankommer midtre ca klokken 14:30. Ting har tatt så mye lenger tid enn vi trodde og Vesle Skagastølstind blir derfor utelatt. Vi tar fatt på returen, tre rappeller. Ved stolen finner Alex et rappellfeste der man kan legge en lang slynge så tauet ikke hekter seg, smart. Vi har bare ett tau og må derfor ta to rappeller. Siste rappellen brukte vi lang tid på å finne et sikkert feste, så vi la fra oss litt utstyr i veggen. Tiden flyr her også og ikke før ca 17:00 er vi nede i skaret!

Nå venter bare den kjedeligste delen av turen, den lange bakken ned til Turtagrø. Nede i Skagadalen er Alex lei av å traske og setter opp tempoet, jeg holder følge så godt jeg kan. I de siste bakkene begynner vi å fantasere om brus på Turtagrø(egentlig øl men jeg skulle kjøre hjem til Eidsbugarden samme kveld). Vi er fremme på Turtagrø klokka 20:00. 15 og en halv time på tur, vi er slitne men det har vært en spennende og flott tur!