Ekte høststemning på Lurfjelltinden - Høyest i Bodø (04.10.2014)

På toppen av Bodø

Fredag kveld sa Sondre at han hadde planlagt tur til Lurfjelltinden med to klassekamerater. Jeg hadde egentlig tenkt å ta en tur over Valviktinden og resten av toppene på ryggen ved Mjelle. Lurfjelltinden har jeg lenge hatt planer om og jeg har enda en avtale med noen i klassen om å bestige denne med dem. Uansett. Den frister såpass mye at jeg ikke kunne si nei til tilbudet fra Sondre om å bli med.

Lørdag morgen gikk meg og Sondre ned til Politihøyskolen og møtte Kristoffer og Olav. Disse tre studerer alle ved PHS. Sondre er en av samboerne mine i bofellesskapet. Fjellene sør for Saltstraumen ligger ikke særlig sentralt. Det er en kjøretur på over en time. Olav hadde bil og det var bare å nyte den praktfulle utsikten på kjøreturen. Vi måtte selvsagt stoppe på butikken og kjøpe litt snacks til turen. Vel noen gjorde det. Andre kjøpte øl. Jeg skulle selvsagt ut med venner etter turen i dag. jeg har vært på Store Åselitinden en gang før og husket veien et stykke, men om man skal på tur til Lurfjelltinden må man kjøre rundt til sørsiden av Børvasstindan og kjøreturen blir mye lenger. Her var ingen av oss kjent, men ved å følge nøye med på kartet fant vi etterhvert fram til annleggsveien fra Åsen og inn til Svartvassætra.

Vi parkerte på en stor P-plass og la i vei med det samme. Været var stabilt, men værgudene hadde forandret planene fra forrige gang vi sjekket meldingen. Det var nemlig meldt sol i dag. Den kom ikke. Vi fulgte merket sti fra Svartvassætra mot Lurfjellhytta. Da vi kom inn på den åpne vidden ved Mangevatnet, ble vi møtt med utsikten jeg var så spent på. Børvasstindan sett fra sør. De ser jammen heftig ut. Djeveltanna og Store Åselitind kneiser opp som skarpe kirkespir. Det er vanskelig å fatte at oppstigningen mot Store Åselitind er så snill når man ser dem herfra. Olav var ikke helt overbevist etter jeg sa det.

Vidden her inne, sør for Børvasstindan er veldig idyllisk. Det er ikke uten grunn at dette er favorittområdet til Lars Monsen. Lurfjelltinden hadde vi i sidesynet hele veien. Da vi hadde kommet et lite stykke forbi Skorrigorrivatnet, stoppet vi opp og bestemte oss for å forandre litt på rutevalget. Herfra går stien hundre høydemeter ned i dalen og tar en kraftig sving inn mot Lurfjellhytta. Dette ville være en megaomvei. Vi tok derfor av på stien og siktet oss mot en rute opp mot ryggen på Lurfjelltind. Mye kratt og mose, ulendt og mye opp og ned, men omsider kom vi opp i bedre terreng. Vi kom inn på stien, Lurfjellhytta-Tverrbrennstua og fulgte denne et lite stykke. Vi merket at vinden tok seg opp betraktelig da vi kom opp her. Det blåste sikkert over 20 meter i sekundet. Vi gjorde flere forsøk på å lene oss mot den. Vi fant omsider en stor stein med bra le. Her tok vi en matpause.

Vi begynte her på oppstigningen mot ryggen. Ved klyve opp en steinur for deretter å vandre litt til, selvsagt med litt snøballkrig undervegs, kom vi opp på ryggen. En fin og bred rygg. Vinden var ikke like kraftig her oppe. Nå vandret vi lett opp til toppen og plutselig stod vi på Bodøs tak og kunne skue mot Bodø sentrum, Landegode, Lofotveggen, Børvasstindan, Sjunkhatten nasjonalpark og mye mer. Ordentlig 360 graders utsikt her oppe. Kristoffer passet på at alle skrev seg inn i boken ved toppvarden. Dette var "jævli viktig", noe han presiserte. Minnes må også da Sondre tok fjellfie og fikk sjokk da han så at øynene hans var illrød. Slikt skjer en stund etter å ha gått i sterk vind.

Det hadde lagt seg snø mellom steinene over 1000 moh. Ikke lenge igjen til vinteren nå. I skrivende stund må jeg også få med at det ble målt opp mot 20 grader i Bodø dagen etter. Vanskelig å forstå seg på været her i nord.

Vi startet på nedstigningen. Vi var alle giret på å stikke innom Lurfjellhytta på returen. Vi hadde god tid og trengte ikke å stresse med å komme tilbake til bilen. Vi fulgte nå ryggen et godt stykke lenger ned og tok av fra den mens vi siktet oss inn mot de to brune hyttene som ikke er like enkelt å få øye på. Kan tenke meg disse er godt gjemt om sommeren når trærne har blader. Vi kom etterhvert ned i lavlandet med trær og busker. På veien ned kunne jeg ikke ta blikket fra Børvasstindan. De er så majestetiske. Alltid er de blikkfang. Jeg har fått et spesielt forhold til dette fjellmassivet etter turen på Store Åselitind. De er også en del av hverdagen min. Jeg skuer opp på dem uansett hvor jeg skal i Bodø.

Vi ankom omsider hytten. Vi tok en titt inn og satt oss ned utenfor for å ta en matbit. Alle ble fort giret på å stikke inn hit og overnatte en gang. På vei tilbake var det mye opp og ned i terrenget før vi kom opp på viddeplatået ved Skorrigorrivatnet og Mangevatnet. Nå senket mørket seg. Det blåste en frisk bris og vi tittet fornøyd opp mot Lurfjelltinden. "Been there, done that" som Kristoffer sa. Vi gikk radig de siste kilometerne og ankom bilen i 19.00 tiden. God stemning og latter i bilen på vei hjem. Nå skulle noen slappe av forran TVen, andre skulle rett på fors og ut på byn. Vi hadde en utrolig bra tur og var et bra team.

Tusen takk for turen Sondre, Kristoffer og Olav. Det må gjentas snart.

Flere bilder fra turen

GPS

Start date	04.10.2014 11:50 (UTC+01:00 DST)
End date	04.10.2014 19:17 (UTC+01:00 DST)
Total Time	7h 26min
Moving Time	6h 21min
Stopped Time	1h 04min
Overall Average	2.7km/h
Moving Average	3.2km/h
Distance	20.3km
Vertical meters	1,304m