17 mai-feiring på Tromsdalstinden (17.05.2015)
Startsted | Tromsø (8moh) |
---|---|
Turtype | Randonnée/Telemark |
Turlengde | 4t 57min |
Distanse | 22,4km |
Høydemeter | 1427m |
GPS |
Bestigninger | Tromsdalstinden (1238moh) | 17.05.2015 |
---|
Nok en godværsdag i Troms
Etter turen på Jiehkkevarri dagen før, tok vi en tidlig kveld. Men jeg var ikke ferdig med å utforske Troms for denne gang. Jeg visste at værvarselet for 17, mai var vel så bra som dagen før. Da Eivind trakk gardinen vekk fra vinduet og kunne meddele "Strålende sol" var det ikke noe tvil. Det skulle bli tur i dag også. Fra rommet til Eivind, ser man Tromsdalstind veldig godt. På godværsdager er den absolutt et blikkfang. Dette var målet mitt for dagen.
Før jeg dro til Tromsø, hadde jeg lest en del om Tromsdalstind på forehånd. Denne toppen er ikke bare et av symbolene til byen. De bruker den faktisk som en slags meteorolog. Toppen viser dem når solen kommer tilbake etter en lang og mørk vinter og når snøen kommer tilbake etter en kort sommer. Toppen er ikke til å unngå fra byen.
I dag skulle Eivind på champagnefrokost med noen venner. Han dro klokken 08.00. Jeg drøyde tiden til klokken 08.30. Jeg spiste frokost og pakket sekken. I og med at det var helligdag i tillegg til at flyet mitt til Bodø gikk kl 16.30, kunne jeg ikke bruke tid på å finne busser og slikt. Jeg tok beina fatt og vandret over broen til Tromsdalen. Ved Ishavskatedralen og videre oppover krydde det av folk i bunad og dress, russ og korps. Jeg fikk derfor mange rare blikk da jeg gikk igjennom dette mylderet med turklær og ski og støvler festet til sekken. Jeg hørte en mor fortelle til sønnen sin "Han skal på fjellet".
Det er en smådryg innmarsj til Tromsdalen fra byen, men jeg kom meg fort inn på annleggsveien i Tromsdalen. Endelig kunne jeg nyte fuglekvitter og elver som sildret. I enden av dalen raget Tromsdalstind høyt. Det er rundt 6 km innover annleggsveien til foten av fjellet. Jeg var forberedt på å bære skiene et stykke, men kunne spenne dem på meg tidligere enn jeg hadde trodd. Fjellskoene ble lagt igjen ved en stein. Nå var det bare å vandre oppover dalen. Passerte noen på veien. Jeg gikk i et ganske høyt tempo siden jeg ikke hadde allverdens tid. Tok en matpause like nedenfor foten av fjellet. Jeg hadde ikke sinnsykt med overskudd i dag. Gårsdagens tur på Jiehkkevarri kjente jeg godt i beina. Lårene var slitne, føttene var litt ømme og jeg følte meg til dels litt slapp. Passet på å drikke mye vann og da jeg startet på oppstigningen på SV-siden, gikk høydemetrene radig unna. Føret var som forventet ganske hardt.
Rundt 700 moh var det steinhard skare. Det ble fort bedre da jeg kom opp på sørryggen. Herfra var det bare å nyte utsikten mot Lyngen, Tromsø og Kvaløya for å nevne noe. Jeg passet på å ikke gå for langt ut på de store skavlene som hang langs med hele fjellet på østsiden. Sørryggen slaket etterhvert ut og omsider stod jeg på toppen. Her traff jeg en veldig hyggelig kar fra Tromsø. Han het Sigve. En 60 år gammel mann som i dag stilte i dress og randoski på toppen. Stilig. Han fortalte at han hadde besteget så og si alle toppene vi så rundt oss. Da han sa det, måtte jeg nesten gape. Her var det skarpe tinder å se over alt. Han gav meg en grundig innføring i hva vi så rundt oss. Dette satte jeg virkelig pris på. En av toppene som fascinerte meg var Hamperokken. Navnet hadde jeg hørt før. Herfra så den alldeles nydelig ut. På neste besøk i Troms, satser jeg på denne og Store Lakselvtind. Kvaløya med sitt alpine område var også et nydelig skue. Store Blåmann måtte jeg også studere nøye.
Sigve hadde meg seg flagg på toppen, noe som passet perfekt da jeg ikke hadde det. Jeg fikk derfor låne hans til et 17. mai-bilde på toppen av varden. Etter en prat med Sigve fortalte jeg at jeg måtte komme meg nedover igjen. En annen kar kom også opp i det vi snakket. Jeg gjorde meg klar og gratulerte dem med dagen. Nedkjøringen var veldig god de 400 første høydemetrene. Jeg fant en urørt linje med myk og god snø. Lenger nede var det som forventet, steinhardt. De siste høydemetrene tok jeg god fart og rant gjennom dalen. Med unntak av noen få staketak, kom jeg meg helt ned til der snøen sluttet. I det jeg pakket sekken, kom en gjeng med hyggelige folk som spurte nyskjerrig om hvordan forholdene og nedkjøringen var. De var nok like spent som meg da jeg gikk inn hit. Det første de spurte om var om de kunne ta på seg skiene her. Jeg kunne gledelig fortelle dem at det var bare å spenne på seg skiene nå og at de sikkert kom til å få en god nedkjøring i nedre del også når de startet såpass mye senere enn meg.
I det jeg pakket sekken i en fei, røk plutselig glidelåsen til hovedrommet. NEI!!! Er du seriøs? ikke her og nå. Toppløkket var også ødelagt fra før og sekken var litt over et år gammel. Dette er dårlige greier, Norrøna. Jeg begynte å bli litt stresset nå. Jeg var sent ute. Jeg hadde snakket litt lenge med Sigve på toppen og kommet ned etter fristen jeg gav meg selv. Nå stod jeg også her med en totalt ubrukelig sekk. Jeg klipset stroppene på framsiden i kryss for å forhindre at noe skulle falle ut. Sekken var fremdeles åpen, men det fikk bare være. Det holdt overraskende godt. Nå måtte jeg bare snu meg regelmessig når jeg gikk for se etter om jeg mistet noe. Jeg kom til steinen hvor jeg hadde satt fra meg fjellskoene og skiftet i en fei. Så var det bare å sette i høyt marsjtempo. Klokken var nå over 14.00. Jeg skulle ta bussen til flyplassen kl 15.10 og hadde enda ikke pakket. Jeg hadde satt meg selv en tidsfrist med ankomst senest 14.30 ved huset til Eivind. Jeg gikk det jeg kunne og ankom byen 14.33. Ikke værst. En nydelig tur på Tromsdalstinden hadde jeg ihvertfall fått, men jeg rakk ikke å døyve alle innrtykkene enda. Nå hadde jeg litt dårlig tid. Jeg løp opp på rommet til Eivind, lempet alt i bagen, dusjet og løp til bussen. På grunn av kaos med busser, gikk ikke bussen jeg skulle ta. Ringte taxi kl 15.45. Den kom 16.00. Nå var det en halvtime til flyet mitt gikk. På vei til flyplassen gjorde jeg et forsøk på å ringe flyplassen for å spørre om de kunne holde igjen flyet i et par minutter. Jeg fikk streng beskjed tilbake om at flyet går når det går. Det vanter ikke på en person.
Jeg løp inn på flyplassen, lempet bagene på bagasjebåndet og løp igjennom sikkerhetskontrollen. Jeg nærmest stupte inn på flyet. Rakk det akkurat. Herlig. Nå var neste stopp Bodø. Tusen takk for en fantastisk helg i Troms. Det skal bli mange flere besøk.
GPS
Starttidspunkt | 17.05.2015 09:36 (UTC+01:00 ST) |
Sluttidspunkt | 17.05.2015 14:33 (UTC+01:00 ST) |
Totaltid | 4t 57min |
Bevegelsestid | 4t 07min |
Pausetid | 0t 49min |
Snittfart totalt | 4,5km/t |
Snittfart bevegelsestid | 5,4km/t |
Distanse | 22,4km |
Høydemeter | 1427m |
Kommentarer
Tittel mangler
Skrevet av hmsv1 19.05.2015 16:15Det gjør meg glad å lese om turen din, Tromsdalstinden er absolutt en flott bytur. Tøft å ta turen fra byen, det er ikke det korteste alternativet! Jeg kunne tilbudt deg skyss til baksida av fjellet på søndag siden jeg dro fra byen omtrent samme tida som deg så neste gang du kommer opp hit, må du absolutt si ifra :) Gratulerer med Jiehkkevarri forresten - på søndag ville du ikke vært like heldig med været, det var tåke over de fleste Lyngentopper!
Sv:
Skrevet av Endre 20.05.2015 12:57Tusen takk Hannah :) to utrolig flotte topper. Du er heldig som bor i Tromsø. Et eldorado for toppturer. Var litt begrenset med tid på søndagen, men neste gang gir jeg beskjed ;) skal gi lyd før jeg drar opp dit så kan vi planlegge litt :)