Eidetinden - Kjerringøy (03.10.2015)

Ruskevær over Kjerringøy

Så var det klart for helg igjen. Det betyr tur. Jeg tok kontakt med Johannes kvelden før og avtalte. Han var giret på Eidetinden på Kjerringøy. Jeg var veldig giret på den også. Jeg foreslo at vi også kunne plukke med oss Kaffetinden.

Johannes har vært sersjant i Hæren. Han har spesialisert seg på overlevelse og er en ganske sprek hardhaus. Han er en trygghet å ha med seg på tur og er strålende blid og fornøyd hele tiden. Siden vi begge har en brennende interesse for fjell og friluftsliv og erfaring fra Forsvaret, klikker vi godt sammen og går aldri tom for samtaleemner. Jeg klarte å forsove meg kraftig. Johannes skulle plukke meg opp kl 09.30. Det var sånn ca da jeg våknet. Heldigvis gikk ikke fergen fra Festvåg før kl 11. Vi hadde derfor god tid. Det ble kaffe og frokost hos meg. Været var ganske dritt i dag. Regn i lavlandet, men nå har også toppene her i Bodø fått sitt første melisdryss. Det starter tidligere i år. Det er bra. Snø helt ned til 600 moh. Vi hadde god margin på fergen. På Kjerringøy stakk vi innom Matkroken og kjøpte boller. I dag hadde jeg planer om en skikkelig velferdstur. I sekken hadde jeg termos med kaffe, sitteunderlag av reinsdyrskinn og boller.

Vi parkerte ved Låter og jeg fikk med en gang minner fra turen over Strandåtind-traversen i mai. Vi pakket sekkene og da vi var klare til å gå, kom regnet. Det var en kraftig byge som gjorde oss nokså våte, men den forsvant ganske fort. Vi fulgte stien oppover mot Låtervatnan. Det var ganske vått og glatt på stien. Penere vær kom innover fra sør og det klarnet opp et øyeblikk. Solen fikk også slippe til. Ved Låtervatnan fulgte vi en merket sti oppover mot Eidetinden. Et sted deler stien seg. Følg den som går mot venstre. Denne går opp til Eidetinden. Mot høyre går stien inn til Indre Låtervatnet. Vi gikk i et hurtig tempo oppover og jeg kjente pulsen steg og svetten silte. Slik blir det når to gutter fra Forsvaret går sammen. Bare bra det. Fin sti oppover. Merkingen er i form av røde prikker som er malt på steinene. Veldig lett å se og merkingen er gjort grundig. Vi kom etterhvert opp til snøgrensen og her fikk vi plutselig øye på en stor reinsdyrflokk. Johannes tok fram super-kameraet sitt og fikk tatt noen skikkelig gode bilder. Jeg knipset også noen jeg ble fornøyd med. Reinsdyrene fulgte nøye med oss og desverre jaget vi dem stadig høyere opp. De kunne ikke gå ned på siden av oss. På høyre side var det glatte sva og på venstre side var det for bratt. De hadde ikke noe valg når de nå så på oss som en trussel. Den store flokken trakk stadig høyere opp

Da vi kom opp på 800 meters høyde, fikk vi god utsikt mot Strandåtinden. Den majestetiske toppen er Norges tredje vanskeligste fjell å bestige. Jeg så med stolthet på fjellet mens jeg tenkte tilbake på turen min i mai. Den der har jeg besteget. Vi kom stadig tettere innpå reinsdyrflokken. Det var i grunn litt synd på dem. De så bekymret ut når de løp oppover. Det er fascinerende å se hvor spreke de er. De knuste oss oppover i hvertfall. Vi kom etterhvert opp på platået nedenfor toppen. Her tok vi dem igjen. Nå hadde de ikke lenger noen steder å løpe. Vi skulle bare få noen bilder til. Planen ble nå å omringe dem. Johannes løp til venstre og jeg til høyre. Nå kom vi virkelig tett innpå dem. Etter noen bilder gikk vi vekk slik at de fikk løpe opp mot toppen, men det var jo dit vi skulle. Tanken om å bli angrepet, streifet oss og vi la opp en "Hva hvis-plan" De løp igjen ned og vi holdt avstand. Så kunne reinsdyrene løpe ned stien igjen mens vi kunne gå opp til varden på Eidetinden. Like nedenfor toppen regnet det en del. På toppen var det minusgrader og snø i luften. Klærene og sekkene våre fikk derfor et lag med is. Et par cm snø på toppen. Vi tok noen bilder og brukte ikke lang tid her oppe. Tåken var tett så det var heller ikke noe å se.

Lenger nede ble det opplett og vi tok en god matpause. Vi bestemte oss for å droppe Kaffetinden da det så glatt og bratt ut i tillegg til at været var skikkelig dårlig. Regnet kom og gikk i lavlandet. I høyden kom dette heldigvis som snø. Vi kom inn på stien ved Låtervatnan og fulgte den ned til bilen igjen. Her traff vi Kristian Vindvik. En klatrer i Bodø som har fartet rundt en del på topper her. Meg og Johannes satt oss i bilen og dro til fergeleiet. Selvsagt måtte det skje noe morsomt på dette fergeleiet. Forrige gang jeg var her, hadde jeg lagt meg ned i en sovepose utenfor utedassen med en stor blåveis på øyet etter turen på Strandåtind. Denne gangen ble både meg og Johannes så oppslukt i å redigere bildene på pcen at vi begge glemte at vi kunne kjøre ombord. Johannes måtte derfor kjøre på fergen med pcen på fanget. Selvsagt udistrahert. Nå ventet pizza og film hos meg. Tusen takk for en flott tur Johannes.

Flere bilder fra turen

GPS

Start date	03.10.2015 11:53 (UTC+01:00 DST)
End date	03.10.2015 13:49 (UTC+01:00 DST)
Total Time	1h 56min
Moving Time	1h 28min
Stopped Time	0h 28min
Overall Average	1.7km/h
Moving Average	2.3km/h
Distance	3.4km
Vertical meters	1,028m