På besøk hos Børge Ousland i Steigen (11.10.2015)

Luksusøyen Mannshausen

Denne helgen ble jeg invitert med til Manshausen Island i Steigen for å treffe Børge Ousland og gå den lite omtalte, men fantastiske Nordskot-traversen. Jeg har tidligere blitt godt kjent med Crister som driver guideselskapet Fjellgutane Førarlag og Andre som driver Albmi Adventures. De har bestemt seg for å samarbeide innenfor reiselivsbransjen i Nordland. De vile utvide horisonten og ønsket derfor et møte med Børge Ousland om diverse muligheter for føringsturer og aktiviteter i området rundt Nordskot i Steigen. Planen var å snakke litt med Børge, klatre Nordskot-traversen og se på noen klatrefelt. Min oppgave som journalist og fjellmann, var å ta bilder og lage en film fra turen.

Vi dro fra Bodø ca 17.00. Stoppet i Fauske for å kjøpe inn noe mat for helgen. Deretter bar det videre til Steigen. Det var god stemning i bilen. Mye turprat. Etter ca 3 timer ankom vi kaien ved Nordskot. Her møtte vi Børge. Rart å plutselig hilse på mannen som jeg har lest så mye om og sett så mange dokumentarer av. Han var slik jeg så for meg. En rolig, behersket og hyggelig kar. Han stod klar med båten som skulle frakte oss ut til øyen hans, Mannshausen. Børge er eier av denne øyen. Han satser stort innenfor reiselivsbransjen og er allerede godt i gang med å bygge ut lukseriøse gjesteboliger på øyen.

Vi tok med det utstyret vi trengte for kvelden. Klatreutstyret ble liggende i bilen. Båtturen var kald, men ikke særlig lang. Vel fremme på Mannshausen fikk vi tildelt eget rom. Et fantastisk bygg. Egne kupeer med hver sin dobbeltseng. Gardinene var hengt opp med skistaver. Bad og kjøkken var også inkludert i huset. Da vi hadde slengt fra oss tingene, gikk vi ned i hovedbygget og ble servert deilig svinestek til middag. Her møtte vi en del andre gjester som var på besøk. Hovedbygget var moderne og romslig. I et glasskap hadde Børge utstillt forskjellige suvenirer han hadde funnet eller kjøpt på sine mange turer. I overetasjen hadde han et eget bibliotek med turlitteratur. Hundrevis av bøker om store og små ekspedisjoner. Himmelen for oss. Vi gikk opp hit etter middagen og bladde i vei. På guvlet her oppe, lå et isbjørnskinn. Etter å ha spist middag og utforsket hovedbygget, gikk vi tilbake til huset vårt og skravlet litt før vi tok kvelden.

Neste dag stod vi opp ca 09.00. Vi tok en god frokost mens vi nøt utsikten mot Nordskottinden og havet. En vidunderlig plass. Været var fint. Skyet og litt sol. Vi gikk ut og hjalp Børge med å frakte noen materialer. Deretter så vi oss litt rundt på øyen. Langs sjøen stod det små koselige hus med panoramavinuer ut mot havet. Han hadde til og med laget en stamp og eget basseng med sjøvann. Dette er rene luksusparadiset. Etter en stund fikk vi skyss av Børge inn til fastlandet. Før turen over Nordskottraversen, skulle vi sjekke ut noen buldre og klatrefelt et lite stykke over parkeringen. Det vrimlet av gode buldremuligheter. Vi gikk opp på en høyde og fikk god utsikt over området. En vakker plass dette her. Lofotveggen kom også veldig nærme nå.

Crister og Andre forsvant et øyeblikk og jeg så ikke hvor de gikk. Jeg gikk derfor ned til bilen og ventet på dem der. Litt senere kom de tilbake og fortalte at de hadde funnet et nydelig klatrefelt for tradklatring av forskjellig vanskelighetsgrad. Noen ruter var også boltet. Rød granitt over alt. De ble bare mer og mer optimistisk til guideplaner på dette stedet. Klatrefeltet lå like bak høyden vi hadde vært på. Like ved bilen traff vi en mann som fortalte oss at Cecilie Skog og Alexander Gamme også hadde vært her i området og klatret og gått Nordskot-traversen. Den kjente basehopperen Jokke Sommer har også flydd i wingsuit utenfor nordstupet på Skotstindan. Jeg begynte å ane at dette området er mer besøkt enn jeg hadde trodd. Det skjønner jeg også godt. For en plass.

Nordskot-traversen

Vi satte oss i bilen og kjørte mot Sørskot hvor vi skulle starte turen over traversen. Det var blitt litt sent på dag, men det var fremdeles opphold og lys. Vi fant en fin parkeringsplass og pakket sekkene. Startet med det samme å filme. Det var en fin og tydeligsti som gikk helt fra bilen og opp til Sørskottinden. En fin stigning oppover. Jeg løp litt i forveien for å filme Crister og Andre. Vi kom etterhvert over tregrensen og fikk nydelig utsikt over havet og alle småøyene. På toppen av Sørskottinden tok vi en matpause. Herfra fikk vi utsikt mot Mannshausen som nå var en liten prikk langt der nede på sjøen.

Været hadde forandret seg litt på vei opp. Det var nå begynt å regne litt. Det gikk fint. Da vi kom over på andre siden av Sørskottinden fikk vi øye på traversen. Jeg har aldri sett en slik steinformasjon før. En rundformet bue med finslipt granitt som var bratt på begge sider. En diger mur vil være beste måten å beskrive den på. Denne "muren" binder Sørskottinden sammen med Skotstindan S1 og Skotstindan. Mellom disse er også høyde 566. Vi klyvet nedover fjellsiden og kom ut på "muren". Det var eksponert, kun svapartier og på grunn av regnet var det også glatt.

Litt lenger nede på ryggen stod vi plutselig overfor en diger hammer på rundt 3,5 meter som var overhengende helt nederst. På nordsiden var det veldig eksponert og man kunne ikke falle. På sørsiden var det umulig å klyve ned. Andre gnidde seg i hendene og var nede på et blunk. Meg og Crister valgte å sette opp en rappell. Vi festet en slynge rundt en tydelig nabb. Andre kom opp igjen og ventet til vi hadde rappellert ned. Så tok han med seg slyngen og kløv ned igjen til oss. Resten av ryggen var preget av mye klyving nedover avlange sva.
Artig, men vi måtte ikke skli. Det var langt ned på begge sider. Vi konkluderte med at dette var en tur som burde gjøres en dag det var tørt. En varm og fin sommerdag med midnattsol er perfekt om man skal ta denne turen.

På sørsiden kunne vi skue nedover mot flotte sprekker i nydelig granitt som strakte seg opp mot ryggen. Før vi startet på oppstigningen mot høyde 566, fikk vi øye på flotte små blomster på ryggen. Det var stort sett grei klyving opp mot høyde 566. Et punkt der vi skulle ta oss ned enda en liten hammer på sørsiden kan by på små utfordringer for noen, men den er ikke mer enn 2 meter høy og det er gode tak i sprekken nedover. Litt klyving ned igjen fra høyde 566 før vi ankom skaret mot Skotstindan S1. Her var det bratt, utsatt og mosegrodd, men ikke så vanskelig klatring. Da vi fant ut at vi måtte fram med tauet, droppet vi å gå videre. Vi hadde mulighet til å trekke ned i dalen på nordsiden og valgte å gjøre dette.

Det regnet og det ble snart skumring. En grei avgjørelse. Vi klyvet oss nedover gress, busker og steiner. Vi trodde først vi måtte ta en rappell, men fant stadig en rute nedover. Vi kom oss ned til tregrensen. Her var det bratt og sleipt. Vi fant ut at vi ville merke denne ruten. Slik at det skal være mulig å finne veien ned uten å knote på framtidige føringsturer. Vi tok en matpause lenger nede. Regnet øste ned. Jeg hadde GPS og vi fant en fin rute ut av dalen ved Nedre Nordskotvatnet og ut på bilveien. Så fulgte vi veien tilbake til bilen som stod plassert på Sørskot. Neste gang jeg skal tilbake, hadde det vært kult å prøve å gå fra Nordskottinden og videre mot Sørskottinden. Sommeren 2016 it is.

Vi kjørte tilbake til kaien ved Nordskot og ble nok en gang plukket opp av Børge med båten. Vi tok med oss taco ut på Mannshausen og laget oss en god middag mens vi snakket litt med Børge. Senere på kvelden var det på tide å vende nesen hjem til Bodø. Det var allerede kveld og vi hadde noen timer med kjøring foran oss. Vi takket Børge for et fantastisk opphold og nyttig informasjon. En kamerat av ham kjørte oss over til fastlandet igjen. En alldeles nydelig helg. Tusen takk for at jeg fikk bli med på dette eventyret Crister, Andre og Børge.

Media

FriFlyt

Flere bilder fra turen

Video fra turen

GPS

Start date	11.10.2015 12:09 (UTC+01:00 DST)
End date	11.10.2015 17:03 (UTC+01:00 DST)
Total Time	4h 54min
Moving Time	3h 24min
Stopped Time	1h 30min
Overall Average	1.9km/h
Moving Average	2.8km/h
Distance	9.4km
Vertical meters	855m