Ettermiddagstur på Kvalhornet (10.01.2016)

Første topp i 2016

Fra oktober har det ikke blitt så mange toppturer på meg. Av flere grunner ble jeg slått totalt ut i julen og måtte hvile i flere dager. Stort sett har det blitt treningsturer på langrenn, alpint og løpeturer den siste tiden. Nå har jeg kommet opp igjen til Bodø og turplanene fremover dukker opp en etter en. I dag ble det en ettermiddagstur på Kvalhornet sammen med Johannes.

Vi kjørte avgårde fra Mørkved kl 11.30 og ankom Valnesfjord i Fauske kommune ca i 12-tiden. Kuldelokket er fremdeles godt plassert over Nordland for tiden. Dette fører selvsagt med seg et flott høytrykk og klarvær. På vei inn mot Valnesfjord kunne vi nyte synes av Mjønestindan som badet i ettermiddagssol. Herlig.

V ankom parkeringsplassen og det var selvsagt ikke bare vi som hadde tenkt oss på tur i dag. Som dagen i forveien var plassen fyllt opp med biler. Vi gjorde oss klare og termometeret viste -18 grader. Det er ikke like fristende å ta av seg fleecen og starte i kun nettingen, men det må til.

Solen var på vei til å gå ned, men vi nøt de siste strålene og den påbegynte blåtimen. Vi holdt et bra tempo oppover og det gikk radig. Vi møtte mange på vei ned fra Søre Nattmålstuva. Om det ikke snør snart, er de to knausene herved oppkjørt.

Blåtimen var begynt og vi nøt tilværelsen. Vi ankom Nattmålstuva. Jeg har alltid undervurdert distansen herfra og videre opp til Kvalhornet. Det ser kort ut, men det er langt med en slak stigning oppover. Jeg forstår nå hvorfor den kalles "Fjellskifolkets topp". Vi merket at det ble kaldere da vi var like nedenfor toppen. Det hadde også begynt å blåse litt solgangsbris. Vinden som kommer når solen har gått ned. Det var steinhard skare på de siste høydemeterne. Nesten som jeg angret på at jeg lot skarejernene ligge i bilen.

Vi ankom Kvalhornet midt i blåtimen. Utsikten var som vi forventet, alldeles praktfull. Vi så sørover mot Mjønestindan, Landegode, Børvasstindan, Lurfjelltind, nordover mot Eiterågskardtind, Vassviktindan, Preikstoltind og i nordvest ruvet Sjunkhatten-massivet. I vest kunne vi se Breiviktinden og Fagertinden. I nordøst kunne vi se de praktfulle Sulisfjellene med Suliskongen som sjef. Vi knipset noen bilder og gjorde oss klar for nedkjøringen. Det var iskaldt her oppe. Sikkert ned mot -25 grader. Vi tok det rolig nedover på skaren. Etterhvert ble skavlene mindre og vi kunne ta noen svinger her og der. Litt nedenfor Nattmålstuva fant vi en urørt flanke ned mot elven og fikk tatt noen kule svingen i dyp pudder. Fikk lekt oss litt med skogskjøring lenger nede også. Siste del bestod av kulekjøring gjennom skogen før vi ankom parkeringen ved mørkets frembrudd. Nå var det film og pizza hos Johannes. Tusen takk for turen.