Bomtur til Per Karlsatind (22.01.2016)

En av de få dagene

Dette er en turrapport fra en av de få dagene der det meste ikke går etter planen. Det gode samholdet og humøret i gruppen, var vel det eneste som ble positivt med denne turen. Tidligere på dagen så ting lysere ut. Snøen lavet ned i Bodø og det var et eneste stort "Winter wonderland" der ute. Etter flere uker med stein hard skare, kom nedbøren til syvende og sist. Med stor optimisme pakket jeg tingene og gikk ned til Johannes. Med et smil om munnen gravde jeg frem bilen hans og vi kjørte avgårde for å plukke opp Gunhild. Vi hadde en liten kjøretur foran oss til Saltstraumen, men praten om dyp pudder og deilige svinger, gjorde at tiden fløy.

Da vi kom nærmere Saltstraumen, begynte det å regne. Selvsagt. Vi var fremdeles optimistisk. Da vi sto på parkeringsplassen og gjorde oss klar til å sette i marsj, kom en trailersjåfør inn på parkeringen. Mannen var svensk og hadde mye frustrasjon han måtte få ut. Frustrasjon over at ingen hadde strødd veien. Det forstår jeg godt. Denne veien er tross alt en av hovedpulsårene mellom Trondheim og Bodø. Mange vogntog ferdes på denne veien. Klokken var nå 13.30. Å ikke strø denne veien er det samme som å be om utforkjøringer. Vi hadde selv sklidd en del nedover veien mot parkeringen og grøsset over tanken på hvordan det skulle gå med alle vogntogene. Mannen tok til fornuft og stoppet for å ta på kjetting.

Tilbake til skituren. Vi trasket oppover skogen i dyp snø. Det var blytungt å tråkke spor. Steinene lurte under all nysnøen. Vi banet oss vei gjennom kratt og frosne elver. Regnet pøste ned og vi var kliss våte. Det gikk tregt oppover, men vi kom oss omsider over tregrensen. Her oppe ble det et temperaturskifte og dette merket vi på snøen. Vi begynte å klabbe noe sykt og føret gikk over til å bli skummel og våt gjennomslagsskare. Vi bestemte oss for å gå en og en med litt mellomrom. Skiene ble betong med all klabbingen, men jeg ser alltid på dette som god trening. Regnet gikk over til å bli sludd og vinden økte på etterhvert som vi kom høyere opp. Nå minket også snøen. Steiner stakk opp over alt. Dette lovet ikke bra. Vi gikk i motvind og skumringen var på vei. Til slutt snudde jeg meg til Johannes og Gunhild og lurte på om de var giret på å fortsette. Nei. Ingen var giret. Dette var faktisk bare dritt. Vi hadde uansett ikke nådd toppen. Hva er egentlig vitsen med det på en dag som denne?

Vi tok av fellene og snudde på ca 600 moh. Vi rant først mellom steinene, men snøen var så tung og dårlig at vi såvidt fikk fart på vei ned. Det gode partiet som jeg husker fra i fjor, hadde like tung snø. Det var umulig å ta en sving uten å miste all fart og synke ned til knærne. Jeg fikk tatt et bilde av Gunhild der hun fikk til noen gode svinger. Vi kjørte mellom trærne på vei nedover og fulgte med på hvor sporene våre var. Et stykke lenger nede valgte vi å følge elven. Det var overvann på den og jeg sammenlignet denne kjøringen med å stå på vannski. Det var morsomt å se vannet sprute opp da Johannes og Gunhild kom kjørende over der.

I terrenget var det steiner over alt. Flere ganger hørte jeg ekle lyder i skiene. Jeg gruet meg til å sjekke dem. Vi kom oss omsider ut av "helvette" og da jeg tok av meg skiene, sto selvsagt en lang strimle fra sålen ut fra skien. Fuckings great!!!! Hva er det neste? Skal vi punktere på vei hjem? Nei, det var noe langt mer alvorlig vi skulle være vitne til. Vi pakket tingene i bilen og bladde til den positive siden. Vi hadde i hvert fall vært på tur i dag. På vei tilbake så vi plutselig et vogntog som lå i grøften. Johannes spurte med en gang "Skal vi ta bilde?". Ja. Vi jobber begge i NRK Nordland og vet hvor verdifulle disse bildene er. Jeg tok med meg hodelykten og fikk snakket med bilbergerne som var på stedet. Fikk knipset noen bilder før jeg satte meg i bilen igjen. Vi kontaktet NRK og vakthavende satt pris på alt vi gjorde på stedet. Vi kom plutselig på at vi burde fått et TV-intervju med en av bilbergerne og føreren av vogntoget. Jeg har egne apper for film på mobilen. Vi fikk skaffet alt og saken ble laget. TV-intervjuet ble ikke brukt. En litt spesiell dag på tur, men alltid gøy når det skjer ting. Det gikk forsåvidt veldig bra med føreren. Nå måtte jeg hjem å pakke for helgetur og isklatring med Kristian.