Formiddagstur i vakkert lysspill (29.01.2016)

Its always snow in Valnesfjord

Fikk melding Johannes dagen i forveien. Han var giret på en formiddagstur. Vi valgte i utgangspunktet Midtitinden (Mjønedtindan), men da vi kom fram til parkeringen, ble vi usikre på hvor god kjøringen kom til å bli nedover der. Det så bra ut lengst oppe, men virket som mye streving gjennom skogen i bunn. Jeg har gått igjennom den skogen på sommeren og vet hvor tett den er, men det skal tydeligvis være fine plasser å komme seg igjennom vinterstid. Etter forrige helgs bomtur på Per Karlsatinden, ville vi ikke risikere noe. I dag skulle vi ha en god nedkjøring. Vi besluttet å kjøre til Hanshaugen og parkeringen for Nordre Nattmålstuva. Herfra kunne vi gå opp til Nattmålstuva og videre opp på Eiterågskardtind om forholdene var gode nok.

Vi ankom parkeringen og som antydet, var det MYE mer snø her inne. Jeg kjørte her forrige helg og da var det også godt med snø. Nedbøren kommer som snø her inne hver gang. "Its always snow in Valnesfjord". Vi Spente på oss skiene og entret pudderparadiset. Oppover her følger man først en anleggsvei som snirkler seg litt oppover før man kommer ut i terrenget. Det var noen folk som hadde gått i forveien. Vi kunne derfor bare følge sporene deres.

Omsider kom vi over tregrensen og fikk vakker utsikt mot Valnesfjorden. Det hadde nettopp snødd kraftig og vi gledet oss til å leke i all nysnøen. Temperaturen var på ca -3 grader og været var nydelig. Litt overskyet og solglimt som brøt igjennom. Dette gir gode bilder. Vi hadde oppdatert oss på uveret som bygget seg opp langs kysten i sør. Tor skulle rase utover kvelden. Det gjaldt også for Nordland. Foreløpig merket vi ingenting til vinden. Stille før stormen. Da vi kom opp på ryggen nedenfor toppen av Nordre Nattmålstuva begynte vinden å ta seg opp litt.

På toppen møtte vi en gjeng med jenter. De var turnusarbeidere alle sammen. Vi slo av en kort prat før de tok fatt på nedkjøringen. Meg og Johannes fant en stor stein med le. Her tok vi en matpause mens vi snakket om hva vi skulle gjøre videre. Vi snakket om diverse muligheter vi hadde på Eiterågskardtinden som nå var kommet til syne. Det var vanskelig å se hvordan snøen var oppover her. Det så rimelig avblåst ut oppover ryggen. Akkurat slik det var forrige gang jeg var der. Jeg var giret på å kjøre ned sørflanken fra Eiterågskardtinden og ned i Eiterågskaret. Uansett kjipt å komme bort der og oppleve at det er skare nedover der. Vi kunne også leke oss litt nedover nordflanken på Nattmålstuva. Vi valgte til slutt å renne ned samme vei vi kom opp. Får vente til snøen godgjør seg litt før vi kjører ned de kuleste flankene.

Vi skiftet om og satte utfor. Forholdene var upåklagelig og endelig fikk vi pudderet vi hadde ventet på. Deilige svinger nedover. Skulle vært en smule brattere nedover her. Fikk ikke så stor fart, men det var god kjøring. Like nedenfor stoppet vi opp for å ta noen bilder. Lyset fra solen gjennom skyene skapte flotte kontraster til puddersnøen. Jeg tok først noen bilder av Johannes før jeg kavet meg et stykke opp i skråningen med ski i kjøremodus for å kjøre ned igjen. Det ble noen flotte bilder.

I skogen fant vi egne veier og lekte oss litt før vi rant inn på anleggsveien og ned til bilen igjen. En aldeles nydelig formiddagstur. For en gangs skyld var vi nede før det ble helt mørkt også. Noen ganger er det ikke så mye som skal til for å få en bra tur. Takk for turen Johannes.