Drømmeforhold på Per Karlsatind (13.04.2016)

Nytt snøfall, nye muligheter

Solen skinte og etter en kald natt med litt nysnø utenfor døren, måtte det bli en topptur i dag også. Fikk melding fra Gunhild på formiddagen og vi ble enig om at dagens tur skulle gå til Per Karlsatind. Etter gruppearbeid på skolen, gikk jeg hjem og pakket sekken før Gunhild plukket meg opp klokken 16.45.

Vi parkerte ved P-plassen på Fjell. Her stod det flere biler og jeg håpet bare det var litt urørt snø igjen til oss også. Traff en dame som kunne fortelle om drømmeforhold. Etter forrige helgs episke nedkjøring på Ryptind, hadde jeg liten tro på at dette kunne bli bedre, men jeg gledet meg stort.

Vi festet skiene på sekken og gikk til fots til ca 300 moh. Traff flere hyggelige folk. Noen var på vei opp, andre på vei ned. Traff noen som mente det var mange steiner under nysnølaget. Det så vi også etterhvert som vi kom lenger opp i høyden. Her må vi være OBS.

Kom over tregrensen og jobbet oss opp til Skyttarbratten. Det var bare å nyte utsikten mot Bodø, Sandvasstindan og selvsagt Småtindan. Vi kom lenger opp og solen gikk lenger ned. Det samme gjorde temperaturen. Det var kaldt her oppe. Sikkert under -10 grader. Vindhansker holdt ikke lenger. Vottene måtte på.

Vi kom opp i skaret mellom Lendknubben og Per Karlsatinden. Fantastisk lys. Nå dukket selveste Åseliryggen opp. Vi gikk videre opp til Per Karlsatinden og satte fra oss skiene litt nedenfor toppen. Bratt og steinete opp her. Jeg hadde allerede sett meg ut en linje. Flanken for skikjørers venstre ned mot Falkflogdalen. Dette var det bratteste partiet og et sted var det helt urørt.

Vi gikk opp på toppen og kunne nyte solnedgangen og kveldstemningen over resten av Børvasstindan. Jeg fikk assosiasjoner til Børvasstindan-traversen. Noe av det beste med den turen er å komme opp igjen her, skue stolt utover resten og tenke for meg selv "Det der har jeg gjort".

Vi tok en slurk med vann, skrev oss inn i boken og gikk ned igjen til skiene. Gunhild hadde ikke med hodelykt. Det begynte å bli skumring og vi måtte derfor være litt effektive nedover. Jeg kjørte først og gav bonn pinne ned flanken jeg hadde valgt ut. Det var en drøm og det gikk fort, men plutselig "KAKK", venstre ski blir røsket av og jeg går saftig på trynet. Det er rundt 35 grader nedover her og jeg ville egentlig ikke falle. Heldigvis var det god snø, så jeg skled ikke langt. Igjen traff jeg en stein. Det er andre gangen det skjer på Per Karlsatinden med meg i år. Jeg gruet meg til å se på skien. Klyvet opp til den igjen.

Heldigvis ble det bare en skramme. Jeg kunne ikke la så mye verdifull kjøring gå til spille. Jeg klyvet derfor opp igjen til Gunhild. Hun fikk vel erfare hvor sta jeg kan være. Hun kjørte litt til høyre for meg. Jeg valgte å prøve den samme linjen en gang til. Skuet iherdig etter steiner. Jeg måtte bare prøve igjen.

Bonn pinne på nytt. God flyt, høye skrik, mye adrenalin, deilige svinger og et herlig liv. Det ble perfekt. Fantastisk god snø. Vi kjørte videre nedover, høye på livet. Gunhild er en kløpper på telemark og lekte seg nedover.

Resten av nedkjøringen var veldig bra også, men det er det øverste partiet som er best. Da vi kom til snøgrensen var det nesten mørkt, men nattsynet var godt og vi hadde aldri behov for å bruke hodelykten min. Vi var ikke hjemme før klokken 23.00 den kvelden. Tusen takk for turen Gunhild.

GPS

Startzeitpunkt	13.04.2016 17:27 (UTC+01:00 SZ)
Endzeitpunkt	13.04.2016 22:01 (UTC+01:00 SZ)
Gesamtzeit	4h 33min
Zeit in Bewegung	2h 37min
Pausenzeit	1h 55min
Gesamtschnitt	1,9km/h
Bewegungsschnitt	3,2km/h
Entfernung	8,5km
Höhenmeter	1.098m