Løpetur på Vennisfjellet (23.07.2016)

Sommer i Vang

Jeg hadde ankommet Filefjell igjen. Det var godt å endelig komme opp på hytten og treffe familien. Lørdagen var det typisk "Filefjell-vær". Det fine østlandsværet møter de sorte bygene i vest. Her kan en ofte oppleve å få både regn, sol og mye vind omtrent samtidig. Det er ikke til å bli klok på. I dag var det i tillegg meldt lyn og torden ut på dagen. Jeg tok likevel sjansen på å løpe meg en tur.

Jeg valgte å dra et stykke ned i Vang for å utforske det flotte området rundt Vangsmjøsa. Jeg har kjørt forbi her mange ganger og har alltid hatt lyst til å bestige noen av toppene her. Da jeg så på kartet var Vennisfjellet den toppen blikket mitt ble rettet mot. I tillegg er toppen blitt registrert en del ganger av forskjellige brukere på Peakbook. Dette ville vel bety at det er en fin tur.

Jeg kjørte nedover til Vang kl 13.00 og tok av mot Vennis på nordsiden av Vangsmjøse. På veien hit kom jeg under en gigantisk regnbyge. Det regnet så kraftig at jeg nesten måtte stoppe opp. Jeg hadde troen på at dette bare var en byge. Det var det også. Fulgte veien inn til Sparstadodden og parkerte i en stor parkeringslomme. Her var det ikke tegn til at det hadde regnet. Jeg fulgte herfra stien som går på nordsiden av veien retning nord mot Vennisfjellet.

Turen til Vennisfjellet fra denne siden har en estimert tid på 6 til 8 timer tur/retur. Jeg var usikker på hvor lang tid jeg skulle bruke, men satte meg et mål om å bruke rundt 4 timer tur/retur. Det er mange høydemetre på denne turen. En starter på 466 moh og avslutter på 1776 moh.

Jeg fant stien og startet i hurtig gange. Hvite trebiter er spikret inn i trærne. Disse viser tydelig hvilken retning en skal gå. Stien var uansett veldig god. Det ble fort varmt og jeg måtte derfor sippe mye fra camelbacken. Fantastisk utsikt over Vangsmjøse over tregrensen. En slags miniversjon av Sognefjorden. Vang er et nydelig turområde.

Det var ikke et vindpust, solen skinte og musikken på øret ble byttet ut med sauebjeller. Voldsomt mange sauer her oppe. Oppe ved Knappetjernet fulgte jeg et sauetråkk videre. Dette tråkket deler seg et sted nord for Torsstølberget. Jeg fulgte et av dem videre oppover. Det går derfor sti lenger opp enn til Torsstølberget som inntegnet på kartet.

Da vegetasjon gikk over til steinrøys på rundt 1450 moh, forsvat all form for sti og tråkk. Jeg holdt tempoet oppe og forserte et snøfelt før jeg kløv meg over en liten knaus. Akkurat da begynte det å regne kraftig. Det var fremdeles mildt og ikke et vindpust, men synd at steinene ble våte og glatte. På nordsiden av høyde 1707 måtte jakken på. I det jeg skulle begynne på siste del av oppstigningen mot toppen, begynte det å lyne og tordne. Det var ikke bra og jeg ble engstelig. Det siste stedet en vil befinne seg i slikt vær, er på en høy fjelltopp. Tanken om å søke dekning bak store steinblokker streifet gjennom hodet mitt. Det var ikke en lyd å høre i starten.

Bare regndråper som traff jakken brøt stillheten. Plutselig blinket det kraftig og braket løs. Jeg stoppet helt opp, men etter noen minutter hørte jeg ikke noe mer. Jeg konkluderte med at det bare var et engangstilfelle og fortsatte opp til toppen. Tåken kom etterhvert sigende inn bak meg. Siste del opp til Vennisfjellet er omtrent paddeflat. Jeg gikkk bort til varden og ankom toppen av Vennisfjellet 2 timer og 15 minutter etter start. Det regnet fremdeles kraftig, men jeg fikk likevel litt utsikt. Det var litt for kjølig til å stå lenge her oppe kun iført shorts. Snapchat målte tempen til 13 grader. Eneste fordelen med snapchat på tur? Returen ble gjort rett etter en bit med Kvikk lunsj.

De våte steinene er skumle dersom en løper. Tråkket litt skjevt her og der. Måtte derfor roe litt ned. Kom meg etterhvert ned til vegetasjonen og sauene. Fant stien etterhvert. Flere av sauene trodde selvsagt jeg kom etter dem på stien. En mor med to lam løp for harde livet nedover på stien. I stedet for å flytte seg, løp de foran meg rundt 400 høydemetre ned. Fascinerende å se hvor god kontroll de har på det glatte underlaget. Skulle gjerne ha tilbringet like mye tid i fjellet som dem. Fint å ha lyden av bjellene som bakgrunnsmusikk mens jeg nøt utsikten nedover.

Da jeg kom ned til Knappetjernet igjen, så jeg på klokken at jeg kunne klare å nå bilen under 4 timer. Jeg er ikke veldig opptatt av tid på tur, men greit med litt utfordring av og til. Det hadde sluttet å regne og solen kom frem av og til. jeg raste nedover stien og ankom Vangsmjøse og bilen 3 timer og 41 minutter etter start. Nå fristet det veldig med et bad. Klær og sko ble vasket i vannet før jeg selv stupte uti. Ikke veldig varmt i vannet nei, men forfriskende var det. Etterpå satte jeg kursen mot hytten på Filefjell. Takk for en fantastisk tur på en klassiker i Vang.

GPS-spor og turdata fra Strava