Falketind (14.08.2010)

Den første 2K toppen

Da var det duket for den beste turen noen sinne for min del. Falketind skulle bli den første 2000 meteren jeg skulle bestige. Etter å ha stresset på jobben på G sport med ringing til fjellfører fikk jeg omsider tak i en fra Tyinstølen. Det var akkurat plass til oss. Heldig med den. Det var meg og min kompis Sigbjørn som hadde drømt om denne turen. Vi gledet oss stort.

Fredags morgen tok vi bussen opp til hytten der min mor og far var fra før. De plukket oss opp ved Nystølen fjellhotell. Etter å ha lagt oss litt ned og slappet av tok vi en tur opp til Tendlevannet der vi fant en robåt vi dro litt utover vannet med mens vi ventet på morgendagen. Neste morgen stod vi opp klokken 06.30 og gjorde oss klare. Været var strålende. Sol fra klar himmel. Dette måtte bare bli en bra dag. Min far kjørte oss inn til Tyinholmen der vi skulle møte Henning som var fjellføreren. Vi hilste på alle og satt oss i en bil til en annen som skulle være med. Vi kjørte innover anleggsveien og stoppet ved bommen. Falketing på 2067 moh og Koldedalstind på 1989 moh dukket plutselig opp. Et mektig syn.

Etter å ha organisert litt utstyr var vi klare til å sette avgårde. Vi var rundt 10 stykker som var med på turen. Da vi kom et lite stykke inn i Morka Koldedalen kunne vi la oss beundre over Den stupbratte veggen til Falketind. Omringet av Koldedalstind og Falketind følte vi en nokså dyster stemning der vi gikk. Det er det jo forsåvidt i de fleste dalene mellom Jotunheimens kjemper, men følte spesielt på denne stemningen her. Etter å ha passert Tredje Vannet begynte en lang marsj i mye store steiner og ur. Jeg må alltid la med overraske over de flotte og rene badeplassene i Jotunheimen. Det er jo rene paradiset. Temperaturen på vannet er derimot ikke et paradis. Vi tok flere stopp på veien for bilder og lunchpauser. Fikk litt mer følelsen av en turisttur enn en vanlig fjelltur. Henning viste og forklarte mens vi andre fulgte med og tok bilder. En slik tur må jo også oppleves.

Etter en pause inne ved Andre Vannet var det på tide å ta fatt på oppstigningen. Vi krysset elven først. Da vi var kommet et stykke opp måtte vi ta fatt på klyvingen. Det er litt bratt opp her og mye løsstein over alt. Vi lærte det klassiske ropet hvis vi utløser steinsprang mens noen går bak. Man roper da "STEIN". Etter å ha kommet over dette klyvepartiet kunne vi vandre inn til stølsnosbreen. Vi fikk der en liten leksjon i hvordan man tar på stegjern og klatresele. Vi fikk i oss en del vann og en liten matbit før vi kunne ta fatt på stølsnosbreen. Det ble adskillig kaldere da vi kom et stykke ut på breen. Vi ble møtt av et hav med tåke da vi kom lenger opp. Jeg trodde nå at den flotte utsikten vi skulle møte bare var å glemme, men da vi gikk av breen og gikk et lite stykke opp i tåkehavet forsvant plutselig alt som et filmlerret og vi kunne nyte en formidabel utsikt nedover pionerruten og Falkbreen, Stølsnostindene og Hurrungane. Vi kunne også nå se hovedtoppen. Ikke mer enn 100 høydemetre opp dit.

Vi tok en liten matpause med noen bilder før vi nå kunne gå i vårt eget tempo opp til toppen. Vi gikk litt langt ute på kanten og de villeste stupene var kun 2 meter unna. Da vi kom på toppen var det jubel og glede og bilder måtte selvsagt tas. Vi stod på toppen en stund og glemte tiden litt. Etterhvert sa Henning at det var på tide og starte på returen. Veldig dumt var det at vi ikke fikk tid til å ta Midtre 2001 moh og Stølsnostind 2074 moh i samme slengen, men de skal tas en annen gang. Vi fulgte samme vei ned igjen.

Da vi kom ned til Andrevannet igjen var det nok en del som kjente det i beina. Nå var mange slitne og tempoet var ikke høyt. Terrenget vi nå gikk i krevde konsentrasjon og fokus. Et lite feilsteg og overtråkk kan fort forekomme. Etterhvert kom vi omsider ut av Koldedalen og vi kunne gå i lett terreng bortover mot bilene. Vi brukte en del av tiden på turen til å bli kjent med noen. Det var hyggelige folk som var med. Da vi ankom bilene kunne vi sette oss fornøyde inn og la inntrykkene døyve. Sigbjørn og meg fikk skyss av en som skulle samme vei. Han kjørte oss ned til Jokeren på Tyin der min mor plukket oss opp og kjørte oss til hytten. Det hadde vært en utrolig vellykket tur, med flotte inntrykk og mye nyttig lærdom. Takk for turen!

Litt flere bilder