Vårskitur på sognefjellet (24.05.2012)
| Tourcharakter | Randonnée/Telemark |
|---|---|
| Tourlänge | 72h 00min |
| Karte |
|
| Besteigungen | Austre Ringstinden (2.002m) | 25.05.2012 |
|---|---|---|
| Stølsmaradalstinden (2.026m) | 25.05.2012 | |
| Hurrbreatinden (2.060m) | 26.05.2012 | |
| Store Smørstabbtinden (2.208m) | 26.05.2012 | |
| Storbreatinden (2.018m) | 26.05.2012 | |
| Veslbreatinden (2.092m) | 26.05.2012 | |
| Veslfjelltinden (2.157m) | 26.05.2012 | |
| Loftet (2.170m) | 27.05.2012 |
Torsdag 24.05-12
Det var en nydelig torsdagsmorgen i Bergen og jeg hev meg på bussen på vei til hytten. Solen strålte så fint som det går an og jeg kunne omtrent ikke vente med å ankomme høyfjellet. Jeg skulle ta bussen til Tyinkrysset der jeg skulle møte Torjus. Jeg ankom ca 14.30. Han stod klar med bilen. Vi kjørte deretter opp på min hytte lenger oppe i Gudbrandslie der jeg skulle hente litt utstyr og ski. Vi kom avgårde ca klokken 16.00 og freste avgårde. Første stoppested var nå Årdal der vi måtte handle litt. Med solbriller, shorts og T-skjorte og sommerpakken med pølser og brød tror jeg de fleste trodde vi skulle til sjøs, men vi skulle jo selvfølgelig på fjelltur.
Vi kjørte videre oppover mot Sognefjellet og ankom Turtagrø ca klokken 19.00. Jeg hadde selvsagt glemt skredsøkeren hjemme så vi måtte ned her å leie en. Etterpå kjørte vi opp til Ringsdalen og campet der. Været var like bra og det var ikke en sky å se. Vi beholdt shortsen på, men en genser var på sin plass. Vi stekte pølser på primusen min og preiket litt før vi gikk tidlig til sengs. Vi satset på at været skulle holde seg bra og droppet jo derfor å sette opp teltet. Vi tok X-padene og soveposene våre og gikk opp på en fin flat bar mark lenger oppe der vi hadde utsikt til Store Ringstind og Store Ringstind og la oss ned. Helt nydelig å kunne ligge å se på disse toppene som enda hadde sol mens man lukker øynene for å sove.
Det var utrolig da jeg våknet klokken 01.00 og fikk se en dyp mørkeblå farge over fjellene. Midtre og Store Ringstind var fremdeles like klare og med den dype mørkeblå fargen i bakgrunnen var det et syn jeg aldri kommer til å glemme. MAGISK rett og slett.
Fredag 25.05-12
Vi stod opp klokken 06.30 neste morgen og spiste litt før vi spente på oss skiene. Dagens mål var Austre Ringstind og Stølsmaradalstind. Vi satte innover Ringsbotn. Frost fra natten hadde det ikke blitt noe av så snøen var myk, men grei å gå på. Været var like bra som i går. Ikke en sky å se. Vi måtte ta av oss skiene her og der da vi møtte på partier med lite snø. Det er litt dystert i denne dalen. 2000 metere som ruver over på alle kanter. Men det er jammen fint å se på. Vi tok oss opp til venstre for Ringsbreen og fortsatte oppover mot Ringsskar. Breen var fin og hard å gå på. Da vi kom på toppen av Ringsskar fikk vi se den nydelige utsikten over Stølsmaradalstinden 2026 moh. Det var den første toppen vi skulle ta i dag. Den minnet om et eventyrslott der den stod klar og spiss, omringet av bre. Som om den stakk opp fra skyene. Det manglet bare en regnbue over. Vi satte ut over Stølsmaradalsbreen og det gikk trutt og fint bortover her. Da vi kom til foten av fjellet lurte vi på om vi skulle ta oss opp den bratte rennen mot hovedtoppen eller om vi skulle gå rundt. Å gå rundt ville ta mye lenger tid, men rennen var bratt og kunne være skredutsatt. Vi bestemte oss for å gå rundt.
Da vi kom over en liten kneis på vei opp fikk vi øye på Falketind og Stølsnostinden langt der borte. Kult at vi fikk se dem fra denne vinkelen. Vi tok en matpause litt lenger oppe og nøt utsikten. Maten vi hadde med var rester etter gårsdagens middag. Altså kalde grillpølser med brød og sprøstekt løk. Det var godt, men merket at det ikke akkurat var det magen trengte av næring. Fikk litt knipe, men det gikk fint. Vi fortsatte oppover og kom etterhvert til et parti der vi måtte feste skiene på sekken. Vi sank langt ned her og jeg som kun var iført shorts fikk en del snø i støvlene. Ble etterhvert litt nummen i beina, men det var varmt i luften og solen stekte bra så holdt varmen. Vi kom omsider fram til rennen vi tidligere hadde diskutert om vi skulle gå opp. Om vi skulle renne ned fikk vi avgjøre når vi kom tilbake til den. Nå var det kun en slak liten bakke igjen før vi omsider stod på toppen av Stølsmaradalstinden 2026 moh. Det var litt overskyet nå, men vi hadde god utsikt til resten av Hurrunganes giganter. Austanbottentindene var ganske nærmt nå og profilen var ikke lenger til å kjenne igjen. Nå så den spiss og ruvende ut her fra østsiden. Storen med sine 2405 moh hadde stått ruvende over oss hele tiden. Utrolige syn. Vi beholdt fellene på til vi kom ned til rennen og rant litt sikksakk ned mellom steinene til vi omsider stod rett over den. Det så bratt ut, men vi fant ut at vi ville ta sjansen. Å gå rundt var nå tidkrevende med mye løs snø og masse steiner og et stup vi måtte passere i tillegg gav oss en konklusjon at det var like risikofyllt å gå ned der. Uansett var vi giret på skispenning. Vi tok av fellene og stod litt smånervøse på toppen. Vi tok en, to, tre om hvem som skulle starte. Vinneren startet. Det ble meg. Jeg satte forsiktig utfor og tok første sving litt svakt. Jeg utløste et lite sørpeskred og tok en ny. Akkurat det samme skjedde. Jeg fortsatte litt videre og fant ut at snøen satt stabilt og Torjus satte derfor utfor han også. Vi kjørte fortere og fortere og det var bare helt fantastisk å kjøre. Første gang jeg kjørte med shorts også i år. Det tok ikke lang tid før vi var ute på Stølsmaradalsbreen igjen og fortsatte mot dagens andre mål. Austre Ringstinden 2002 moh.
Vi droppet å ta på fellene igjen da vi et lite stykke lenger oppe uansett måtte ta av skiene fordi det var for bratt oppover. Vi festet igjen skiene på ryggen og fortsatte til fots. Lite visste jeg her at dette skulle bli mitt verste mareritt opp mot en topp. Da vi kom lenger opp ble det brattere og snøen ble betydelig mer råtten. Store steiner måtte vi klyve over. Med skiene på ryggen som konstant skrapte borti og kilte seg fast, iført short, snø til hoften og sår på beina kjente jeg at sinnet boblet inni meg. Jeg prøvde å se på utsikten og nyte det og bare tenke at jeg kom til å bli glad når jeg nådde toppen, men etter en stund med dette her måtte jeg få sinne ut. "Til helvette med denne fjelltoppen" ropte jeg ut. Glad ble jeg da når jeg så toppvarden. Vi tok en solid pause på toppen som med sine 2002 moh så vidt rager over den magiske grensen. Solen stekte og vi nøt en matbit og en del vann mens vi så på utsikten. Store Ringstind viste seg med en flott profil fra denne vinkelen. Austre Ringstind var besteget. Vi spente nå på oss skiene og rant et stykke til høyre da det her var mer snø. Litt oppgitt men glad ble vi da vi så en klar bane med masse snø nedover til bunnen. Hvorfor fant vi ikke denne på vei opp? Jaja. Bare å stå på ski ned fra toppen var en rå opplevelse. Vi hadde tidligere på dagen diskutert om vi skulle ta Store Ringstind også. Jeg hadde skikkelig lyst til dette, men Torjus følte seg ikke så bra så han ville ikke risikere å bli dårligere. Vi avsluttet derfor her og satte avgårde videre nedover breen fra Ringsskar.
Nå var det bare å ta seg ut av Ringsdalen og ned til bilen. Snøen hadde blitt godt tint i løpet av dagen med mye sol og varme. Mange sørpeskred var å se fra alle kanter av oss. Fra Dyrhaugsryggen og fra Lauvnosi gikk det hyppige sørpeskred. Det hadde vi sett fra vi ankom dalen tidligere i dag. Vi kom omsider ut fra Ringsbotn og kunne med glede ta av oss de søkk våte støvlene og vri om sokkene våre. Vi skiftet klær og måtte nå en tur ned på butikken for å handle litt mer mat. Vi måtte da nedover forbi Fortun. Vi fant omsider en Joker og ble glade når vi fikk 3 gratis brød av mannen som jobbet der. Vi kjørte så videre oppover igjen, forbi Turtagrø og lenger inn på Sognefjellet. Neste stopp var Krossbu med Smørstabbtindene ruvende over. Jeg måtte igjen bokstavelig talt få svi for å ha glemt å smøre meg på beina. Jeg var totalt solbrent over alt fra shortsskille og til leggene.
Vi stekte i dag også noen pølser på primusen på parkeringsplassen like nedenfor Krossbu. Etterpå tok vi soveposene og X-padene og gikk et stykke oppover og la oss også i kveld under åpen himmel. Denne gangen med solnedgang over Smørstabbtindene som siste syn før vi lukket øynene. En fantastisk dag hadde det vært og vi gledet oss til morgendagen.
Lørdag 26.05-12
Vi våknet igjen til den fineste solværsdagen. Når dagene er så lange tok vi det med ro og stod ikke opp før 08.30 i dag. Det som er så fint med turer på denne årstiden. Man kan jo gå hele natten om man vil. Vi kledde på oss og spiste en god frokost ved bilen. Folk hadde begynt å strømme til nå og biler stod parkert nedover veien. Torjus hadde desverre blitt litt dårligere og hadde nå en heftig forkjølelse å deale med. Jeg hadde ufattelig vont på beina etter å ha blitt skammbrent av solen i går. Gjorde vondt for hvert steg jeg tok. Men tur måtte det bli. Det var varmt i dag og. Jeg for min del kunne ikke gå i shorts i dag. Da ville det svi enda mer i kveld.
Vi satte oppover mot dagens første mål. Veslfjelltinden på 2157 moh. Vi satte oppover mot Veslfjellet og tempoet var sånn passe. I dag var den dagen der jeg skulle ønske vi valgte fjellski. Da hadde det blitt så mye lettere. Det føltes bare helt unødvendig å dra på all denne vekten av noen ski og støvler, menmen. Vi nådde omsider toppen av Veslfjelltinden på 2157 moh og hvilte litt med en matbit og en del drikke før vi satte videre mot Hurrbreatinden rett nedenfor. Vi hadde tatt av fellene slik at det gikk litt fort nedover, men om vi sparte tid på det er en annen sak. Vi måtte ta dem på lenger nede når vi skulle begynne på oppstigningen til Hurrbreatinden 2060 moh. Vi bestemte oss for å derfor fra nå av å beholde fellene på til vi var på toppen av Store Smørstabbtinden 2208 moh. Derfra var det bare rett ned til bilen. Det tok ikke lang tid å komme opp på Hurrbreatinden 2060 moh og det var vel den kjappeste bestigning av to 2000 metere jeg hadde gjort før. Hvertfall på to topper med begge to over 30 i PF. Litt luksus, men alle trenger vel litt av det. Nå var det videre ned før vi skulle ta oss opp på Veslbreatinden 2092 moh. Kjappt og greit gikk det å ta seg opp her også. Vi møtte et gammelt par på toppen som satt og nøt utsikten. " Er det fra topp til topp?" spurte han. Vi spurte om han kunne ta et bile av oss. Vi kjørte så et godt stykke ned igjen. Nå skulle vi ut til Storbreatinden 2018 moh. Litt vel ironisk at Vesle er høyere enn Store. Døperen av toppene her burde fått et glass kaldt vann over hodet.
Ingen problemer ut til denne toppen heller og etter en liten stund hadde vi besteget Storbreatinden 2018 moh også. Jeg lovet meg selv å komme tilbake her en vinter med fjellski og bestige hele rekken om igjen og videre med Kniven, Smørstabbsokse, Veslebjørn og Storebjørn. Bare at jeg skulle da ha fjellski. Utsikten fra Storbreatinden ble av oss kåret til den fineste hittil på dagen. Store Smørstabbtinden med Kniven og Storebjørn omringet av de massive breene Storbrean og Leirbrean i strålende sol uten noen skyer var et syn jeg bare kunne drømme om. Det er ikke akkurat hverdagskost. Vi tok en matbit og satte avgårde nedover igjen mot dagens siste topp. Hadde forholdene vært litt bedre og vi hadde hatt andre egnede støvler på hadde vi gjerne tatt oss ut til Storbreahøe 2001 moh også. Den ligger 1 km øst for Storbreatinden. En annen gang.
Vi hadde fremdeles fellene på og det gikk i et greit tempo nedover. Nå gjenstod det bratteste også. Vi kom et godt stykke opp med skiene før vi måtte sette dem ned i snøen og fortsette til fots da det bratte partiet startet for alvor. Vi tok stavene med. Det var stort sett løs snø oppover og det begynte å minne meg mer og mer om turen opp til Austre Ringstinden når vi nå hadde snø til knærne. Det gikk hvertfall bedre oppover her. Til tider møtte vi partier så var så bratt at vi måtte spenne inn støvlene i fjellsiden for å få feste. Vi jobbet oss oppover og nådde til slutt toppen. Her var en aldeles nydelig utsikt. Vi måtte bare sette oss ned å nyte det en stund. Her oppe var det totalt vindstille og solen stekte kraftig. Vi kunne kjenne pannene våre bli brent. Vi smurte oss faktisk 2 ganger med solkrem i løpet av 15 minutter på toppen. Og med en svart skibukse jeg ikke kunne ta av var det omtrent utholdelig å være der. Jeg kan faktisk strekke meg såpass og si at følelsen var det samme som å sitte med svart skibukse og randonestøvler på stranden i Tyrkia i 40 pluss uten vind. Men vi kunne ikke klage av den grunn. Hvor ofte opplever man dette da? Vi traff omsider på en kar vi hadde passert tidligere lenger nede. Han tok et bilde av oss. jeg tok en del bilder av utsikten før vi vendte nesen mot nedturen. Bokstavelig talt? Neida.
Store Smørstabbtind 2208 moh var nå besteget også. Dette var toppen som egentlig stod i hovedfokus. På vei ned traff vi på et par som kom gående i shorts. Jeg følte det var i min plikt å minne dem på å smøre seg ofte på beina. Jeg fortalte hvor mye jeg hadde fått svi i går og i dag og hvor vondt det var å gå. De takket for tipset og sa de hadde husket på det.
Vi kom omsider ned til skiene og rev av fellene. Vi gledet oss nå til en kul nedkjøring. Vi cruset nedover og nøt den herlige slushen. Noe oppover måtte vi gå på vei tilbake, men ikke såpass at fellene måtte på. Da vi kom lenger ned ble snøen betydelig mer råtten og en del lugging ble det av å kjøre på det. Vi ankom omsider bilen og så opp på Smørstabbene en siste gang før vi pakket sammen og gjorde oss klare til å sette camp lenger nede. Vi hadde tidligere pakket to colaflasker inn i snøen før vi gikk og gjett om det smakte godt nå. Vi skiftet klær og satte oss i bilen. Torjus fant ut at han måtte ha nesespray. Ingen butikker var åpne nå og nærmeste måtte bli i Lom. Det ble da en liten roadtrip til Lom for å kjøpe nesespray på en bensinstasjon for så å kjøre tilbake og opp på fjellet. Men bare koselig med en biltur.
Vi parkerte nå bilen ved Bøverkinnhalsen og fyrte igang primusen for en herlig spagetti til middag. I morgen skulle vi bestige Loftet 2170 moh. Grunnen til at vi ville gjøre det fra denne siden var på grunn av den flotte skikjøringen ned som vi hadde hørt så mye om. Vi spiste oss gode og mette og preiket litt før vi fant fram soveposene og X-padene og gikk opp på en liten haug på andre siden av veien og la oss under åpen himmel i natt også. Jeg kunne nesten ikke tro det. Fire dager med strålende sol hver dag og hver natt og tre netter under åpen himmel i Jotunheimen. Fantastisk. Godværet hadde jo nå gjort oss bortkjemte da vi nå forventet klar himmel dagen etter. Vi tittet en siste gang opp på loftet før vi lukket øynene og sovnet.
Søndag 27.05-12
En ny dag og nok en gang skyfri himmel. Natten hadde vært som de andre nettene. Sov som en stein, men våknet våt av svette om morgenen. Det er jo da behagelig å åpne soveposen og ligge i bokseren mens en kjenner vinden kjøle deg ned. Herlig. Vi måtte jo være på det beste stedet akkurat nå. I bergen var det opp i mot 30 grader og utholdelig å være i. Vi følte oss heldige. Vi stresset ikke i dag heller og stod opp 08.30. Vi spiste en god frokost før vi tok på oss de våte støvlene våre. Alt av tøy som vi hadde var "utsvettet" som jeg liker å kalle det. Det luktet drit. Men det har en sjarm å ta på seg klær som man har gått i flere dager når man er på tur. Vi festet skiene på ryggen og satte avgårde bortover veien. Vi stoppet med en elv for å fylle vann på flaskene våre. Vi kunne ta på oss skiene ved foten av fjellet og satte i vei oppover. Torjus hadde blitt enda dårligere nå, men han stod på som vanlig. Beina mine føltes litt bedre i dag og smerten hadde gitt seg litt. Det gikk trutt og greit oppover, men det var et stykke oppover. Vi startet fra 1000 moh og skulle på 2170 moh. Det er en god stigning. Vi kjente det begge i lårene nå etter disse dagene med de tunge skiene, men minnet oss på det kule nedrennet vi skulle få. Det kom bare til å bli rått. Vi kom omsider opp på et platå der vi fikk god utsikt til Dumhøe, Galdhøpiggen, Bukkehøe og Bukkeholstindene i øst. Da vi kom et stykke videre oppover dukket Smørstabbtindene opp i sør. Vi tok en liten matbit før vi tok den siste lille biten opp mot toppen.
Det var en ganske så flat topp dette her. Toppvarden stod midt i et svart flatt platå. Vi nøt utsikten litt og gledet oss over å stå på toppen av Loftet 2170 moh. Vi tok så av fellene. Nå skulle det bli action. Vi sa hei til en del folk vi hadde passert lenger nede og satte fart nedover. FY FLATE for et nedrenn. Lårene svei og vi måtte ta noen stopp her og der. Sving etter sving ble tatt og det virket som om fjellet aldri tok slutt. Vi ville selvfølgelig ikke dette heller. Men det er slik det skal være å stå ned en topp på randoneski. Da vi kom på bunnen kunne vi ikke annet enn å smile. Den heftigste skikjøringen fra en topp siden Sunnmørsalpene. Vi festet skiene på sekken og gikk bortover mot bilen. Jeg skjønner nå godt hvorfor denne toppen er populær blandt skikjørere. Jeg begynte å lure på hvorfor linjelæreren vår Hannes ikke hadde tatt oss med her i løpet av skoleåret. Vi gikk tilbake til bilen og skiftet til tørre klær og gjorde oss klare for hjemturen.
Da vi kom opp til Krossbu igjen ble vi overrasket over alle bilene som stod parkert. Det var kaos og bilene stod på rekke og rad på begge sider langt nedover veien. Det var jo såklart søndag i dag. Folk hadde strømmet til fjells. Ikke mindre biler var å se ved Turtagrø. Det stod biler parkert på rekke omtrent herfra og langt forbi veien nedenfor Ringsdalen. Telt var å se over alt. Samme ved Sognefjellshytten. Jeg tror en del bøter ble levert ut denne dagen da vi så noen forferdelige parkeringer her og der.
Torjus kjørte meg opp på hytten min på Tyin der han ble invitert inn på litt lunsj av min mor og far før vi sa takk for en vanvittig vellykket tur og han satte kursen hjemmover til Oslo. Denne turen kommer alltid til å stå i minnebøkene våre. 8 topper, 3 netter under åpen himmel og 4 dager med strålende sol, heftig skikjøring og en knirkefri tur. Man kan ikke få det bedre enn dette.
Takk for turen!
Endre Myrdal Olsen.
Benutzerkommentare