Gullfjelltoppen en vakker permdag (18.05.2013)
| Kart |
|
|---|
| Bestigninger | Gullfjelltoppen (987moh) | 18.05.2013 |
|---|
Endelig perm og Gullfjelltoppen
Jeg våknet opp til en noe varm morgen. Jeg kikker ut vinduet og blir møtt av det beste været som eksisterer. Klokken er 12.00. Dagen er allerede godt i gang. Jeg kan ikke sløse den vekk. Jeg nølte ikke engang med tanken. En siste skitur og topptur til Gullfjelltoppen. Jeg hadde tidligere forhørt meg på Fjellforum om forholdene på Gullfjellet for tiden. Med tanke på at dette er Bergens høyeste fjell og i tillegg var kjent for sine ekstreme snømengder trodde jeg neppe at her var bart denne 18. mai dagen.
Jeg hadde tidligere sett på Gullfjellet.no at det var gode snøforhold den 12.mai. Jeg bestemte meg for å ta med langrennskiene og skistøvlene som jeg akkurat hadde tatt ned fra Kirkenes. Jeg tok fjellstøvler i tillegg. Nå var jeg klar for alle slags forhold. Jeg svippet en kjapp tur innom DNT butikken og kjøpte ett kart over området før jeg startet på den lange veien inn til Gullbotn hvor jeg parkerte.
Da jeg hadde parkert bilen var det å få skiene så sekken og sette i marsj. Jeg så på kartet at det kunne bli en utfordring å finne stien som gikk opp mot fjellene. Stien befant seg nemmelig midt i ett nett av skiløyper. Jeg fulgte skiløypene litt frem og tilbake og fant til slutt stien jeg lette etter. "Rett Vest" stod det på den. Jeg skulle rett vest så det måtte være denne. Jeg gikk litt i busker og kratt og måtte le litt av meg selv her jeg kom med skiene på ryggen i 25 grader og knusktørr skog. Varmt var det ja. Og for varmt til å gå med bukse. Jeg skiftet til shorts. Vanvittig behagelig, men fremdeles litt varmt. Jeg traff en mann som jeg snakket litt med. Han fortalte at jeg hadde ett stykke igjen til jeg var på toppen. Det gjorde ingenting. Dagen var fremdeles ung og den skulle nytes.
Jeg møtte en del myr, råtten snø og stigning da jeg var kommet inn til selve foten av fjellet. Det er jammen bratt ned disse fjellsidene. Jeg skjønner hvorfor ikke min mor tok meg med her da jeg var liten. De store vardene gjør retningen på stien lett å se. Jeg måtte av og til sette foten litt hardt inn i snøpartiene som lå over stien for å få feste. Jeg møtte her en mann som hadde vært på toppen. Det er for meg alltid en befrielse når man møter andre som har vært der før deg. Da vet man at det er stor sannsynelighet for at man når toppen. Selvom det alltid er bedre å være den første.
Mannen overbeviste meg om å legge fra meg skiene. Han sa det ikke direkte, men jeg kunne høre på ham at han synes det var unødvendig. Han hadde gått opp til fots. Han sa det var like greit. Snøen lå kun på topplatået. Det vil si at det kun hadde blitt noen hundre meter på ski opp til toppen. Han sa også at han hadde møtt en kar som stod på randoski og hadde rent på langs med hele platået nordover. Det høres desperat ut å drasse på randoutstyr opp her for å stå noen hundre meter.
Jeg gjorde valget og lot skistøvlene og skiskoene ligge igjen lenger nede. Da jeg kom opp på platået så jeg en heftig renne som hadde vært rå med randoski. Jeg tenkte med en gang på min kamerat Torjus. Han jakter renner hele tiden. Jeg gikk etterhvert å trasket i kun snø. Snøen var råtten men hard og fin å gå på. Jeg ankom etterhvert toppen. Jeg møtte tre menn der som var på vei ned. De hadde drukket litt for mye dagen før og var litt hangover. Jeg nøt den friske vinden på toppen av Gullfjelltoppen 987 m.o.h. Det var helt fantastisk å være der. Sol, formidabel utsikt 360 grader. Jeg kunne se Kvittingen på 1300 og andre flotte snødekte fjell på Kvamskogen. Jeg hadde bra utsikt til Folgefonnen. Osavannet som også er ett kjent utgangspunkt for turer til Gullfjelltoppen så jeg også langt der nede. Jeg tok noen bilder og møtte etterhvert en kar som kom på ski fra Osavann via redningshytten. Han måtte ha bært skiene ett godt stykke. Han gav meg en liten teigbrief. Jeg er nå bedre på å kunne si hva vi ser fra Gullfjelltoppen.
Tiden gikk med prating og da klokken passerte 17.30 var det klart for å vri nesen mot bilen. Mannen jeg traff skulle videre til toppen: Sydpolen, som ligger like ved Gullfjelltoppen. Jeg satte fart nedover på snøen og sklei meg ned til skiene og støvlene jeg hadde satt fra meg ved varden. Jeg puttet støvlene i sekken og festet skiene bakpå før det bar avgårde skliende/løpende nedover de bratte snøflekkene. Det hadde vært en fantastisk dag med mye sol, snø, topptur og glede.
PS: Husk nå for guds skyld den solkremen neste gang, Endre!
Kommentarer