Snøsmelting og solnedgang fra Byfjellenes høyeste punkt (28.03.2014)

En våt og kald løpetur

Jeg dro rett fra jobb og opp til Montana. Det var en nydelig kveld med en vakker kveldssol og drøssevis av folk kjempet seg som vanlig opp den bratteste ruten til Ulriken. Hadde heftig syre i beina da jeg stod på toppen av Ulriken. Begynte nesten og omvurdere tanken om Ulriken Opp senere i mai. Må bare komme i litt bedre form igjen først. Det var ikke mange som hadde gått videre innover stien som går over vidden. Noen spor var likevel og se.

Det var tydelig at snøsmeltingen var i gang på vidden og stien kunne ikke bli våtere. Gammel is lå også på de minste tjernene. Jeg løp opp til Brusehytten og tok en hvil på benken der. Fantastisk solnedgang og ikke et menneske hverken og se eller høre. Helt tyst. Nydelig. Jeg stampet meg videre på stien mot Byfjellenes høyeste punkt i tights med snø opp til knærne. Beina var ganske øm da jeg ankom varden. Jeg gikk deretter bortom Hauggjelsvarden som ligger like bortenfor og tok et bilde. Da jeg stod her fikk jeg tilfeldigvis melding om at TOPO premium kartene jeg hadde bestilt til Finnmarksvidden var på vei i posten og at jeg ville få dem før jeg skulle dra. Da kunne jeg endelig slappe av. Jeg hadde lurt en del på om jeg skulle få dem tidsnok. Jeg løp nå tilbake til masten ved Ulriken og ned samme sti til bilen