Nare + Ørnenuten (25.09.2016)

Skiens villmark

Jeg hadde lovet Linda (Trollet) å være med henne til Nare som er en av Ti-topper'ne i Grenland, siden hun aldri hatt det vært der før. I tillegg ønsket jeg meg veldig en høsttur til Nare siden jeg så for meg at høstfargene måtte jo være nydelige der (lurer på hvor de var). Rune (Taxitheo) hadde vel bare lyst på en tur i særdeles hyggelig selskap! Jeg la fram forslag om at vi kunne jo kanskje ta med oss Ørnenuten også da, siden vi først var i området. Noe som medførte at jeg måtte være kartleser, siden jeg visstnok var den som inviterte på tur. Er noen som ikke vet sitt eget beste, men hvor galt kunne det gå da? Jeg gjorde tross alt et godt forarbeid og fikk lasta ned kart, og lest diverse turbeskrivelser! Og jeg antok at ikke Rune var så sugen på å gå masse feil, så regna med at noen ville redde ræva mi ;)

Dagen starta med total stillhet, da Linda tok det alvorlig at man snakker ikke så mye til meg om morran før kaffen er fortært ihvertfall! Etterhvert gikk skravla og frokost og niste ordnet seg, før vi stabla et par sykler på taket av bilen og satte kursen for å hente Rune. Rett før 09.30 var vi på vei til Svanstul, og fikk kommet oss av gårde rundt 10.30.

Turen til Nare var enkel og grei selv for en amøbe av en kartleser, siden hukommelsen funker sånn noenlunde! Vi sykla de første 2.5 km og brukte ca halvannen time til toppen der. Her koste vi oss med utsikt og niste.

Etter en god pause på toppen av Nare, gikk ferden videre i retning Ørnenuten. Linda bestemte seg for å se hvordan svalestup fungerte i praksis, og landet i sakte film elegant i en søledam til stor fornøyelse for de rundt! Skal sant sies at jeg må si jeg er imponert av dama, som bare reiser seg opp igjen, ser rundt seg på folka som har litt problemer med å holde seg alvorlige, og kommer tørt med en anbefaling om å ikke gjøre det der! Dessverre rakk jo ingen å filme dette, men bilde fikk vi til:

Etter at alle hadde kommet seg etter svalestupet, så gikk ferden videre. Foreløbig var det jo fortsatt på kjente stier siden dette var en del av rundløypa til Nare. Kartleser'n fulgte selvfølgelig nøye med på kartet for å se hvor vi skulle ta av. Til slutt kom stien, og den var jo både blåmerka og full av varder til tross for alt jeg hadde lest og fått med meg!

Etterhvert så jeg jo på kartet at vi var på en annen sti enn den jeg i utgangspunktet hadde tenkt meg og planlagt! Sånn sett ikke direkte feil rute, men så myyyye lenger ut enn den jeg hadde tenkt å ta. Møtte noen protester på at vi skulle snu, og litt grumpyness fra undertegnede sin side når "ingen" vil høre etter. Rune, som på forhånd, hadde sverget på å ikke skulle si et ord, uansett hvor på jordet kartleser'n var, klarte jo som forventet ikke å holde dette løftet. Jeg syns hardnakket at jeg ikke var på jordet, og at den andre stien hadde vært et bedre valg for å slippe å gå lenger enn nødvendig, men neida, kartleser'n nedstemt, og noe såra og vonbråten traska jeg nå videre sammen med de to andre. Mugra litt for meg selv, og litt høyere for å vise misnøye med å ikke bli hørt. Tross alt hadde jeg jo tatt jobben alvorlig, og gjort det jeg skulle! Ble litt fisking på veien da, så Rune var svært fornøyd, mens Linda og jeg drakk litt smoothie og fikk opp blodsukker og humør.

Må jo innrømme at vi kom oss til toppen ved å gå denne stien også da! Og vi fikk en god hvil og mat og drikke på toppen her også. Latter og smil var tilbake på plass for nå skulle vi gå "min" sti tilbake, og så er det rett og slett umulig å furte over lengre tid på tur med de to her!

Kartet på mobilen viste klart og tydelig en sti, hvor denne stien var, er for meg et stort mysterium, for den var ihvertfall ikke der den skulle være i følge kartet. Dette medførte mye opp og ned i kratt og myr. Til slutt måtte jeg jo krype til korset og foreslå at vi skulle blåse i denne "fine" stien jeg var hellig overbevist om at var beste valg, og heller gå inn på den stien vi hadde gått på oppover, da den ikke var så langt unna. Et forslag ingen protesterte på gitt! Skjønner ikke det... ;)

Må bare si at nok en gang har vi en knalltur med mye latter og moro, og er rimelig dødslitne når vi kommer oss ned til syklene og får syklet de siste 2.5 km ned til Svanstul! Takk for turen til Rune og Linda, som er bare helt knall!