Archive - Date
Favourite trips
Favourite peaks
Guttehaugen
- Date:
- 14.06.2013
- Duration:
- 1:52h
- Distance:
- 4.3km
I går var det jentetur til Jentehaugen med 4-åringen. I dag ville toåringen på guttetur til Guttehaugen. Hornsjøkampen ble omdøpt for anledning. Vi betalte oss gjennom bommen ved Holsbru Kafé og kjørte Liomseterveien til vi kom til avkjørselen til Dokklia. Vi kjørte et stykke opp denne veien, før vi parkerte bilen. Vi ruslet så resten av grusveien og etter hvert gjennom innmarka på Dokklisætra. Deretter kom vi inn på Jotunheimstien som vi fulgte opp til «topplatået». Toppen var preget av småhauger om åpne myrer. Ganske pent område. Selve toppunktet skiller seg ikke mye fra området rundt. For sikkerhetsskyld besøkte vi to mulige toppunkt. Visuelt bedømt er det nordligste høyest (altså ikke det som er markert på kartet).
Jentehaugen
- Date:
- 13.06.2013
- Duration:
- 3:08h
- Distance:
- 6.8km
Da Alma (4 år) hørte navnet på denne toppen var hun ikke i tvil. «Dit vil jeg». Metrologene mente vi trengte full regnhyre; og de fikk helt rett. Dessuten fikk vi glede av tidvis tett tåke. Vi parkerte bak en konteiner ved Hovedveien. Alma hadde sykkel, noe som krevde småtrav opp bakkene for meg. Vi fulgte så stien forbi Klettvann, før vi fant en passelig trasse opp mot toppunktet. Ingen utsikt fra toppen. Hvis det hadde vært det ville vi uansett ikke sett mye i tåka.
Torsæterkampen
- Date:
- 08.06.2013
- Duration:
- 5:30h
- Distance:
- 5.6km
I dag hadde Jone (2 år), Alma (4 år) og jeg planlagt heldags skogstur. Vi skulle gå langt og bratt, og ha med mye godt i sekken. Alma hadde fått nye fjellsko til turen, og var ivrig etter å prøve dem i bratta. En tur fra Torsætra til Torsæterkampen skulle kunne gi klatreutfordringer nok for en 4 åring. Vi parkerte på den store parkeringsplassen ved Torsætra. Her stod det et høflig, men strengt skilt om at parkering var forbehold kafegjester og ikke turgåere. Derfor gikk turen først innom kafeen for å kjøpe is. Der ble vi høflig tatt i mot, og parkeringen ble godkjent. Deretter begynte klyvingen oppover den bratte « normalveien ». Høydemeterne gikk unna med forskjellige leker. To-åringen fikk sitte litt på skuldrene, men gikk stort sett på egne ben. På toppen gikk vi innom Heimefronthytta . Barnas skuffelse var stor da det >>>