Litt av hvert på en fredag (29.05.2015)

Dro over til Hurum for å bytte de feilsendte reklamasjonsbindingene hos Rottefella. Det kunne jo fint kombineres med en topp eller to :-)

Buskerud pf>100, Knivsfjellet:
Parkerte ved Hurum IL. Fulgte god og tydelig sti rett sørover. Da jeg var rett vest for Knivsfjellet tok jeg ut i terrenget og gikk rett mot toppen. Her var det postkasse og turorienteringspost, sti og rødmerking. Så da tok jeg den tilbake nordover. Er nok en nyetablert sti, for den var ikke så tydelig hele veien. Noen steder litt dårlig med merkingen også. Men et godt alternativ til å vasse i 60-70 cm høyt vått blåbærlyng. Da jeg møtte grusveien ca halvveis tilbake, jogga jeg denne istedet for å ta stien hvor jeg hadde gått til.
Hverken folk eller fe å se, men en og annen fugl var å høre :-) Og opptil mange telefonsamtaler for å ordne logistikken rundt klatringens dag på Husvik i helga. Flytting av dag og opptil 3 nieser som skal klatre for første gang, inkl overnatting hos tante. Er nok flere enn meg som gleder seg, ja :-)

Tok så Norges korteste ferje tilbake til Vestfold og Svelvik
Vestfold pf>100, Sønstebyåsen:
Ville ha en korteste mulig tur (til en forandring, liker helst å legge på en omvei ;-) for å slippe unna den værste trafikken på E18 hjemmover igjen. Kjørte derfor så langt (nesten) jeg kom opp boligfeltet i Kariåsen. Fulgte sti sørvestover fra snuplass for buss. Fordelen med å gå tur i områder der det bor endel folk er at det er stier, ofte merka. Ulempen er at det ofte går mange stier på kryss og tvers og på langs osv. Sånn var det her. Men tenkte så lenge det går oppover og ca i riktig retning, går det nok bra. Og det gjorde det. Gikk først over Ebbestadkollen, her var det postkasse med turbok. Så videre nordover mot Sønstebyåsen. Her var det ca bare èn sti, og det var jo greit :-) Ned til Bjønnhølet, uten at jeg så noe til hverken bjønnen eller hølet. På kartet står det merket triggerpunkt på 289 m, men den høyeste toppen ligger litt lenger nord for denne. Ingen markert topp eller varden, men GPS sa jeg var på det høyeste punktet, så da var jeg nok det.
Tilbake på sti ned "ryggen" rett mot boligfeltet. Ingen mennesker eller dyr å se på denne turen heller.