Vardefjell og Skåråfjell, kommunetopper i Telemark (13.06.2014)


Start point Ravalsjø
Endpoint Ravalsjø
Duration 5h 00min
Distance 21.5km
Vertical meters 660m
Map
Ascents Skåråfjell (813m) 13.06.2014
Vardefjell i Sauherad (814m) 13.06.2014

Knotthælvete da jeg parkerte, men det gikk heldigvis fort over. Sykla til veiens ende der går det over til blåmerka sti. Videre til fots. De siste gangene jeg har vært på Skrim har vært på vinter'n, og jeg hadde glemt hvor mye myr det er her. Godt med Gore-tex på beina. Like før jeg kom til Surtetjørn var jeg nær ved å gi opp. Snu. Blir jo nedbrutt og lei av å gå i den mørke og dystre skogen. Med for lite B12 i kroppen var beina i tillegg blytunge. Men snu? Da måtte jeg jo ta den samme veien igjen seinere (evnt fra sør), for disse to kommunetoppene skulle jeg ha. Nei, kanke gi opp så lett. Et par brødskiver og dreide av stien rett mot Vardefjell. Tenkte jeg skulle ta denne først i tilfelle det bare ble 1 topp i dag. Utenfor stien ble det straks mer morsomt! Å navigere i dette området er et sant helvete, en stor utfordring i det minste. Snirkla meg oppover lia, over og under nedfallstrær, dro meg opp etter lyngen, lista meg oppover mosegrodde sva, fikk utsikt bakover til Skåråfjell, sola titta frem, masse ælg-bais, skrenter og stup. Ergo en artig og variert vei opp. På toppen var det knall utsikt til alle kanter. Og gliser var tilbake på fruas ansikt. Valgte samme vei ned for å være sikker på å komme helskinna ned. Hadde ikke lyst å møte på skogens konge i dag, så plystra høyt og falskt på vei ned.
Vel nede på stien igjen fulgte jeg denne et stykke før jeg tok øst og opp mot Skåråfjell. Skikkelig hinderløype både på og uttafor stien. Trærna lå strødd alle veier. Mange hadde brennmerker etter lynnedslag. Godt jeg ikke var her da. Kom etterhvert inn på E18 som kommer opp fra sør og går til toppen. Nok en flott utsikt. Egentlig den helt samme utsikt ;-)
Ned igjen tok jeg utfordringen med å gå nordover. Skrim her jeg et elsk-hat forhold til. Flust av skrenter og stup som ikke vises på kartet. Du vet bare at de er der, men ikke hvor. Så da må jeg være fornøyd med å gå meg fast bare en gang. Og da var det bare å gå en etasje høyere så fant jeg en gloe jeg kunne følg ned til dalbunnen.
Så er det nok en gang bevist - tur hjelper på det meste. I hvertfall humøret!

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.