Alpspitze (22.07.2016)

- Formiddagstopp i Garmisch.

Klassisk alpevær med fint tidlig på dagen, seinere bygevær. Med tanke på helgas turplaner fikk gutta innvilga en rolig morgen med påfølgende fotballøkt denne fredagen. Dermed blei det nok en formiddagstur på Brynhild og meg.

- Alpspitzbahn

Turen gikk denne gangen til Alpspitze, en topp som tar seg godt ut der den troner over vintersportsstedet Garmisch-Partenkirchen.
Sammen med en håndfull andre var vi på plass da den første gondolen gikk kl. 09.00. Heisen tok oss opp til toppstasjonen på Osterfelderkopf, drøye 2000 m.o.h., ved foten av Alpspitze. De fleste av våre medpassasjerer satte straks kursen for stien ut av heisområdet, og vi var litt spente på om det ville bli kø i starten av klatrestien vi skulle gå, Alpspitz Ferrata. Den ryktes nemlig å være svært populær. Det "korka" seg fort ved et lite opptak på anmarsjen. Vi registrerte, med et unntak, at det bare var vi som hadde seler på, slik sett regna vi med at det ville løse seg greit. Og slik gikk det. Vi nådde få minutter etterpå innsteget, og et større turfølge med store sekker tok en "ta på sele-pause". Det så ut som de hadde tenkt seg lenger enn oss..... Vi smatt akkurat foran et annet par med samme planer som oss, og dermed bar det oppover.

- Velsikra rute.

I lett terreng gikk det radig unna. Med unntak av en lang trinnstige opp en svavegg, var det egentlig terreng der sikring føltes overflødig. Mengder med stifter og trinn var i allefall bare i veien, synes vi. Mulig det kjennes annerledes ut i vått vær, tipper at fjellet her blir ganske glatt. Vi passerte et turfølge, som lett hoderystende så ut til å undre seg på hvor vi plutselig kom i fra.
Med diverse oppsøkende varianter vant vi kjapt både høyde og utsikt. I stedet for å følge den innbydene toppeggen gikk ruta etterhvert inn i renner og gallerier i den løse vestsida. Vi passerte et veiskille til Jubiläumsgrat, og ikke lenge etter var vi på toppen. Her var et turfølge i gang med frokost nummer to. Drivende tåkeskyer hindra utsikten noe, men vi fikk allikevel et visst inntrykk av terrenget bortover Jubiläumsgrat mot Zugspitze.

- Retur langs normalveien.

Normalveien gikk ned ryggen mot øst. Ganske løst terreng i toppen, men det ga seg fort, og ruta blei etterhvert ganske fin der den fulgte ut på en rygg. Vi møtte forøvrig en del folk på vei opp her. Nede av ryggen dreide vi nordover og inn på Nordwandsteig, ei delvis sikra rute som følger gallerier i nordveggen tilbake mot Osterfelderkopf. Her bortover var det god trafikk begge veier, og det var ikke bare erfarne fjellfolk å se.....
Tilbake ved heisen, fant vi en ledig grønn plett, og tok fram matpakka til en lunsj, før vi seilte ned igjen med gondolen. Fin formiddagstrim, med relativt lite trafikk, på et fjell som går for å være "always busy". Seinere på dagen blei det bading i Blindsee ved Fernpass. Nok en fin sommerdag i alpeland.

- Noen bilder til: