Træshøgdi (over Honnburusti) (20.07.2016)  

Træshøgdi

Etter gårsdagens tur i tåke og regn, våknet jeg i dag opp til strålende solskinn. Jeg la i vei langs Hardingslepa (T-stien mot Tyssevassbu) kl 0715 med Træshøgdi som hovedmål. Dette er høyfjellsterreng og ville vært vanskelig å navigere i gårsdagens tåke. Men, denne dagen var det flott vær og jeg kunne nyte turen. Jeg nådde Honnburusti etter 1 time 20 minutter. Her var jeg innom alle topp punktene og konkluderte med at utsiktspunktet (nordvestligste) er det høyeste.

Deretter var det videre på bergnabber og snøflekker til Rekkjingeskaret (sadelen mot Træshøgdi). Her var det sterke indikasjoner på at PF til Honnburusti var under 100 m, så jeg bestemte meg for å ta en kontrollmåling på returen. Ruten videre var grei; det var bare å sikte på toppen og sette i marsj. Likevel hadde det vært lurt å merke seg veien, for jeg gikk på en del småstup (2-5 meter) på returen. Disse kunne jeg, med litt oppmerksomhet, lett unngått.
Jeg nådde toppen av Træshøgdi, Hardangerviddas fjerde høyeste punkt, etter 2,5 timer på tur. Her ble jeg møtt av en flott utsikt, mot blant annet Hårteigen, Store Grananutane og Hardangerjøkulen. Lunsjen smaker spesielt godt i slike omgivelser :-).

Returen gikk samme vei som jeg kom opp. Høyden i sadelen og på toppen av Honnburusti ble kontrollmålt og begge målingene (84m og 82m) viste at PF'en til Honnburusti er godt under 100m. Jeg har derfor rettet PF til Honnburusti til 85 meter!

Jeg var tilbake ved hytten på Brundaresteinen kl 12:25. Her ble det en liten halvtimes pause med litt mat og ompakking av sekk, før jeg satte kursen ned mot Sørfjorden igjen. Avtalen med svigerfar var at jeg skulle prøve å være nede til kl 1500, så det var bare å komme seg videre. Det var en flott tur ned forbi Vendehylen og Austmannahola. I motsetning til gårsdagen, så var sikten godt og jeg kunne nyte naturen rundt meg. Tok også mange bilder for at svigerfar skulle få se om ting hadde endret seg på 40 år...

Ved Trettevatn (1090) valgte jeg å gå av T-stien og gå rett ned Kviteggi mot SV. Her fant jeg etter hvert (som forventet) en svak umerket sti som kommer inn på T-stien på 990 moh. På denne måten unngikk jeg gårsdagens overgrodde del av T-stien.

Videre valgte jeg å gå den umerkete stien mot Fitjasete (da unngikk jeg den andre overgrodde delen). Stien var lett å følge ned til stølen, men det var vanskelig å finne ut hvor den gikk videre derfra. Jeg lette en stund før jeg gav opp og gikk rett ned i skogen i retning elven. Dette fungert, for hundre meter lenger nede snublet jeg heldigvis over stien igjen. Derfra var det grei skuring ned til den nye anleggsveien til Fitjasete. Denne er under utbygging og var bratt, skitten og mange steder dekket av greiner. I tillegg måtte jeg passere anleggsmaskiner som holdt på med trefelling. Jeg begynte nå for alvor å merke kilometerne i beina og det hjalp ikke på at det nå var nærmere 25 grader i luften. ...

Men, jeg kom meg ned de 400 siste høydemeterne langs veien og spaserte godt fornøyd inn på tunet på Brattespe klokken 14:55. Der foretok jeg et raskt klesskifte og takket for lånet av hytten. Nå ventet en tre timers biltur tilbake til hytten på Reksteren. Heldigvis var jeg (for en gangs skyld) passasjer og kunne slappe av hele veien.