Over Nordre Illåbrean i sydentemp og med trivelig turfølge (08.05.2016)

Jeg kjørte fra Oppdal i sekstiden og suste ned til Leirdalen og Geitsætre hvor Atomsilda stod og ventet. Morten og Linn Therese hadde alt kommet seg et par hundre høydemeter opp i lia, så her var det bare å komme seg avgårde. Jørn som har alle stortoppene fra før av, påstod at han skulle ta det med ro, og at han ikke hadde planer om å slite. Åpningsfarten ble derfor satt til et passelig tempo. Men - med sola steikende fra første sekund gikk det ikke lenge før svetten silte.

Vi var ikke alene på tur i dag. Nede i dalen så vi flere grupper som gikk i forskjellige retninger. Men - ingen andre skulle vår vei.

Vi holdt kurs mot Bukkehø, sør for Søre Illåa, helt opp på ca. 1320 moh, før vi slapp oss ned i dalen og krysset elva på snøbro. Litt lengre opp tok vi igjen Morten og Linn Therese. Her ble det tid til et fem-minutt. Snøen var myk, med unntak av i nordhellingene, og vi hadde god grunn til å frykte råtten snø på returen. Det gikk stadige sørperas i de bratte syd vendte hellingene og mektige bulder hørtes. Vi holdt høyden i Skardbakken og rundet på nordsiden av Bukkehømassivet. Rett før Nordre Illåbren ble det ny rast og man kunne ane at det man trodde var rolig tempo, nok var fornuftig fart. Linn Therese syntes ikke å la seg affisere av varmen og snakket på inn- og utpust samtidig med at hun langet ut. ;0)

Over Nørdre Illåbrean bars det, og opp ei lita kneik før vi sto i skjæringa mellom Illåbrean og Tverråbrean; Øvre Tverråbandet. Her er det normalt ei bregleppe, men vi skimtet kun konturene av den i dag.

Her tok jeg foreløpig farvel med gruppa og langet ut mot Nørde Bukkeholstinder og Bukkeholsbandet. Fort gikk det ikke og jeg burde nok tatt Lindebergstinder før jeg krysset Tverråbrean, da hadde jeg spart noen høydemeter.
Opp på Nørdre Tverråtinden var grei skuring. Her parkerte jeg skiene og labbet avgårde mot Nørdre Bokkeholstinden Ø1 og Ø2. Ø1 bød på litt vassing i slush og greie forhold. Klyvepunktet jeg leste om i etterkant så jeg ikke noe til. Antageligvis pga. snømengden. Ø2 derimot møtte meg med en bratt vegg. Her kunne man nok gått ned i sørsiden og rundet for å angripe fra øst. Jeg var derimot ikke lysten på å miste høyde så da var det bare å klyve de 10-12 meterne til topps. Her var det luftig, men med gode tak. Ned hadde jeg som vanlig litt høyere puls og lette litt etter fotfeste et par ganger.

Tilbake ved skiene var det bare å sette utfor, og ut på Tverråbrean. Nå så jeg tydelig at jeg burde ha gjort unna Lindebergtindene først. Det ble en del ekstra høydemeter, og sporene til de andre rundet på østsiden av Lindebergtinden, noe som medførte ytterlige stigning etterpå. Jeg kom meg opp og valgte å gå ryggen med skiene på sekken. Litt utsatt her også, og skiene var stadig i veien. Men vel oppe var det deilig å spenne på skia og renne ned til Nedre Tverråbandet. Jeg skimtet nå de andre oppe mot fortoppen på Tverråtinden. Nå lå jeg hakk i hel, trodde jeg. Men denne bakken med de drøye 300 høydemeterne skulle nesten ta knekken på meg. Jeg drakk og gikk, drakk og gikk, og det gikk svært sakte. Oppe på Store Tverråtind var jeg segneferdig, men lykkelig. Og da jeg så de andre som hadde slått seg ned ved Svellnosbreahesten kastet jeg meg utfor bakken og suste ned i over 40 km i timen. Deilig! :0) Her kunne man nok spart ytterligere tid og høydemeter ved å gå innom Nørdre Tverråtinden først for så å returnert tilNørdre Illåbrean under Ymeltindens stupbratte sørvegg. Men, det kan komme en stein der, særlig i den varme vårsola, så valget falt på det trygge alternativet, nemlig retur over fortoppen til Store Tverråtinden. Da jeg omsider tok igjen de andre ble jeg servert nystekte pølser i lompe. Helt topp mat, hadde det ikke vært for at jeg var så sliten, at all matlyst var borte. Jeg fikk klemt ned tre stk, og det reddet nok resten av turen.

Nå gjenstod to koller; Ymelstinden S1 og S2. Fort gjort. Videre opp på Nørdre Tverråtind, og halve stigningen opp mot Tverråtind var unnagjort. Over fortoppen, og ned den lange seige bakken, mot Lindebergtinden. Her var det lettest å gå på bena et godt stykke nedover, før vi dreide vestover og ut på den velsignet deilige Nørdre Illåbrean. Her var snøforholdene igjen gode, og vi stod 2,5 km sammenhengende uten et stavtak. Nordsiden av Galdhø var nå blitt myk og det bar sånn passelig. Ned Skardbakkene var det enda værre og de siste meterne til bilen var pill råttne. Men ned kom vi lykkelig og slitne, - ihvertfall jeg :0))
Linn Therese hadde ikke klaget en gang og imponerte stort. 7 nye topper ble det på henne, og over 11 timer på tur.

Tusen takk til Linn Therese, Morten og Jørn for fantastisk turfølge!

Starttidspunkt	08.05.2016 08:31 (UTC+01:00 ST)
Sluttidspunkt	08.05.2016 19:24 (UTC+01:00 ST)
Totaltid	10t 54min
Bevegelsestid	8t 28min
Pausetid	2t 25min
Snittfart totalt	2,8km/t
Snittfart bevegelsestid	3,6km/t
Distanse	30,1km
Høydemeter	2361m